Tilbake

Kategori: Politikk

Avbrutte tankerekker

Kulturrådets årskonferanse et godt stykke på vei.

"– Vi ønsker oss inn til kjernen, men vår konferanse har både begrenset tid og avbrutte tankerekker", sa Yngve Slettholm på åpningen av årets Kulturrådskonferanse. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Harstad, 4.–5. november 2015
Norsk kulturråds årskonferanse (epilog)

Dette skulle egentlig vært artikkel nummer fire om Kulturrådets årskonferanse. Det skulle jo bare være fire. Men den fjerde ble skrevet i går. Så da blir dette heller en slags epilog som både handler om konferansens andre dag og tilslutt om konferansen som helhet.

Tiden det tar: Et slags nachspiel

Jeg har tidligere skrevet om de to paneldebattene som innledet konferansen. Etter et forfriskende utdrag av Kartellets forestilling DoPPler som morgenkultur, og etter at vi er ønsket god morgen av den alltid vennlige og kompetente Janne Stang Dahl, inviteres vi til ny paneldebatt med

  • Ragnhild Berstad, komponist
  • A K Dolven, billedkunstner
  • Terje Tjøme Mossige, dansekunstner
  • Knut Erik Sundquist, kontrabassist
  • Joachim Trier, filmskaper

Panelet ledes av Kristin Valla, og deres tema: «Tiden det tar», er svært omfattende. Det blir også panelets diskusjoner.

Allikevel maktet Kristin Valla å styre temaene nærmere hverandre enn under debattene i går.  Dialektikken mellom den lammende fritid, det å gjøre alt hva man ønsker, og de rammene man lengter etter, ga gjenklang hos alle. Terje Tjøme Mossige fortalte om ulike skapende prosesser hvor tid var det sentrale, og A K Dolven illustrerte med å vise klipp fra Berlin i 1989/Lofoten 2009. Joachim Trier lovpriste filmskaperne i Kommunefilm, og komponist Ragnhild Berstad, som jo virkelig må sies å skape med tid, viste oss at ulike kunstnere i den skapende prosessen synes å ha mange av de samme utfordringer.

Valla. Mossige, Dolven, Berstad, Trier, Sundquist. Norsk kulturråds årskonferanse 2015 ©kulturell.no

Valla. Mossige, Dolven, Berstad, Trier, Sundquist. Norsk kulturråds årskonferanse 2015 ©kulturell.no

Debatten var et perfekt nachspiel etter gårsdagens opplevelser! Den type nach som foregår på kjøkkenet sent på natt, da urokråkene har gått hjem, og vi kan fordype oss i filosofiske samtaler om livet, døden og kjærligheten.

Og tilslutt dro Knut Erik Sundquist frem bassen og spilte sitt oppvarmingsstykke «litt opp og litt ned, litt sterkt og litt svakt, litt langsomt og litt raskt«. Perfekt!

En skapende oppvekst

Så måtte alle velge. Fire parallelle sesjoner, om henholdsvis «Utenforskapets verdi», «Kunst for alles skyld», «Den usynlige kulturarven» og «En skapende oppvekst». Jeg valgte den siste, og fikk jo ikke med meg de andre tre. Men sånn vet vi jo at det er på konferanser.

Sesjonen «En skapende oppvekst» startet lovende, og så gikk det litt… skeis for å si det sånn.

"Å leike seg er gøy..." Kulturrådets årskonferanse 2015 ©kulturell.no

«Å leike seg er gøy…» Kulturrådets årskonferanse 2015 ©kulturell.no

Artig malende og improviserende innledning med bl.a. landsdelsmusiker Håvard Lund. Fine introduksjoner av egen virksomhet av Morten Christiansen fra Norsk kulturskoleråd, Torstein Siegel fra UKM, Scott Rogers fra Rikskonsertene. En noen plundrete og svært ordrik introduksjon av Rolf Engelsen fra Kunstløftet. Men grei nok.

Deretter fine innledninger fra Janne Solheim Langnes og Åse Vigdis Festervoll fra henholdsvis Målselv og Norsk kulturforum. Og en slags oppsummering, – som jo egentlig ble noe helt annet, – fra Kristin Valla, redaktør i nå nedlagte «K» (Aftenpostens kulturmagasin).

Det virkelig store problemet med sesjonen var at tiden var totalt feildisponert. Så mange innledninger, and so little time… Salen, som besto av svært kompetente fagpersoner, fikk stilt flere spørsmål. Det ble reist meget interessante problemstillinger både fra innlederne og fra salen, men få ble fulgt opp. Og så og si ingen ble besvart.

Om flertallet i salen var som meg, så kom vi inn til sesjonen med en positiv forhåpning, – og gikk ut to timer senere svært frustrert. Det får da være måte på hvor mange avbrutte tankerekker man skal tåle!

Nesten litt pussig at så mange tok opp manglende samordning av et stort felt som tema de ønsket å diskutere, – og at denne sesjonen fremsto som svært lite samordnet i gjennomføringen. Det som kunne blitt interessante debatter, ble raskt kuttet av.

Så måtte jeg dessverre rekke et fly, som gjorde at jeg ikke fikk med meg konferansens avslutning. Spennende temaer med kunst som verdikamp og spenning i grenseland. Lover at det ikke skal gjenta seg.

Oppsummering og veien videre

Norsk kulturråds årskonferanse er en årlig begivenhet som svært mange ønsker å være med på. I år telte vi i følge arrangøren nærmere 400 deltakere. Konferansen er som vanlig profesjonelt gjennomført av Kulturrådets egen stab og lokale arrangører. Når så mange samles er det klart at vi har ulike bakgrunner, kunnskaper, erfaringer, holdninger. Og meninger om både kunst og kultur. Noen er erfarne konferansedeltakere, noen var her for første gang.

Det skal godt gjøres å lage en konferanse for alle. Hvor alle er fornøyde. Det er nok heller ikke Kulturrådets mål.

Paradoksalt nok har man på de siste 5–6 konferansene jeg har vært på faktisk klart å få til det. Alt alle har vært ganske fornøyde. Ikke nødvendigvis med konferansens innhold, men med å treffe hverandre.

Og det at en konferanses ikke-innhold for mange er viktigere enn konferansens innhold kan sees på som en stor utfordring. Jeg regner med at Kulturrådet ser på det som en mulighet.

Og jeg har fem anbefalinger til arrangørene foran neste års konferanse:

  1. Internasjonale gjester er bra. De bringer inn et ståsted og en erfaring som er forfriskende, og bør benyttes også i mindre fora og møteplasser i løpet av konferansen.
  2. Et samlende konferansetema er fint. Balansen mellom å spre temaet for vidt, og å tygge drøv på samme problemstillinger, er vanskelig. Husk at mange av deltakerne ikke bare tåler, men også ønsker fordypning. Konferansen er ikke for amatører.
  3. Ulike temaer bør ha ulik innpakning og ulik form. Det er ikke alt som passer til panel, det er heller ikke alle sammenhenger hvor man skal be om innspill fra salen. Konferansedeltakere bør ikke lede debatten.
  4. Følg opp det gode bookingarbeidet som ble gjort på årets konferanse. Men se også etter de deltakerne som tør eller ønsker å drøfte større sammenhenger hvor ens eget fagområde blir en av premissene. En politiker, en gjest fra et annet land, en kunstner, en kulturarbeider. Brief dem gjerne grundig på forhånd. (Det gjelder også selv erfarne debattledere!)
  5. Det sosiale kan ikke undervurderes. Legg til rette for møteplasser på alle nivåer: Digitale, i pauserommene, under bespisning osv. Det skal være lett å møtes, å ta kontakt og å få kontakt.

Så ser vi frem til å møtes igjen om ett år. Og er klare til å ta i mot både kunstfaglige og kulturfaglige debatter, innlegg, – ja til og med ny, oppdatert poesi fra Kulturministeren om det skulle komme.

 

Tegneklubben. Norsk kulturråds årskonferanse 2015 ©kulturell.no

Tegneklubben. Norsk kulturråds årskonferanse 2015 ©kulturell.no

 

Her er de første fire artiklene om Norsk kulturråds årskonferanse 2015:

Inn til kjernen? Del 1.
Inn til kjernen? Del 2.
Inn til kjernen? Del 3.
Inn til kjernen? Del 4.

Morten Hagevik Morten Hagevik

Kulturkritiker og kommentator. Først og fremst glad i, og interessert i, alt som har prefikset samtid. Kulturpolitikk, musikk og musikkteater som spesialområde.

– Få det til å låte!

Tusenvis av øvetimer skal krones med en oppføring på under 30 minutter.


Ingen spøk!

Janitsjar-NM er ingen spøk. Kanskje nettopp derfor det er så moro.


Stillhet

Noen ganger er dette det eneste du trenger. Stillhet.


Forrige innlegg
Neste innlegg
hits