Dirigent Thomas Rimul er både spent og forventningsfull foran Sandefjord musikkorps sin fremføring i Olavshallen i kveld. For egentlig kan man jo ikke konkurrere i musikk. Men så kan man det allikevel.

Thomas Rimul fornekter aldri sitt opphav og sin bakgrunn. Etter mange år på Østlandet sitter fremdeles trønderdialekten som et skudd, og han krydrer ofte øvelsene med egenopplevde episoder fra et spennende liv i musikken. – Æ øvd klarinett tidlig på mårra´n førr æ gjækk på skola. På bade´. Førr dær va´ det så go´ akustikk!

Og lenge var det klarinetten som var hans trofaste følgesvenn. Som student på Musikkhøgskolen og musiker i mange profesjonelle sammenhenger, både som solist og i orkestre. Men Sandefjord musikkorps kjenner han best som dirigent. Selv om han har ekstra tydelige meninger om både klarinettmunnstykker og rør å dele ut til den som spør. Og ikke spør. For hans tilstedeværelse på øvelsene er omtrent total. Alltid i musikken, og alltid med et sterkt ønske om å få til noe i fellesskap.

På samme tid sier de som har spilt med han at han er herlig uhøytidelig på egne vegne. Dersom det gavner formidlingen, er han gjerne med både på å kle seg ut og synge opera i et latinertelt. Men også være smokingkledt dirigent i Hanoi operahus og dirigere Prokofievs 1. symfoni.

Thomas Rimul på klarinett (ytterst til venstre) i Halsen skolekorps engang på 80-tallet. Foto: Stjørdalsbilder

Korpskultur
Thomas Rimul har hørt på opptakene fra Sandefjord musikkorps sine siste to gjennomganger av NM-stykket, og korpset visste at det var strenge kommentarer som ventet.

– Jeg har den samme grunnleggende planen hele tiden. Å jobbe med kulturen til korpset, sier han. Og vi får forklart at dette handler om både hørelære, pust, klang, og ikke minst det å spille sammen. Rimul mener at det er stor forskjell mellom musikkstudenter og profesjonelle på den ene siden, og amatører på den andre siden. Det handler allikevel om et felles tankegods; Å puste godt sammen, å intonere og å lære seg å balansere. – Og det må vi jobbe med hele tiden!

Fra sitt utkikkspunkt på svingstolen foran korpset, er han en krevende dirigent. Men samtidig tålmodig. – Vi kommer jo ikke utenom at det tekniske aspektet er veldig viktig i en NM-fremførelse. Men så henger det jo også sammen: Det korpset som har best teknikk, som har ferdighetene inne, er gjerne også de som klarer å lage beste musikk, poengterer han.

Thomas og Sandefjord musikkorps i kjelleren på Sandefjord videregående skole. Øve, øve, det er tingen… Foto ©kulturell.no

En tilfeldig none
Thomas Rimul er en av de norske dirigentene som har fremført flest samtidsmusikkverk, over 100 i løpet av sin karriere så langt. Som kunstnerisk leder for Ensemble Ernst har han hatt suksess i inn- og utland, og han blir ofte hentet til orkestre og ensembler for å dirigere både samtids- og klassiske verk.

I år skal Sandefjord musikkorps spille «The Soul has many Motions» fra 2013. Den amerikanske komponisten John Mackey er født ett år etter Rimul, og er vel nærmest for en samtidskomponist å regne.  Vi kunne kanskje ikke forvente noe annet fra en samtidsmusikkdirigent?

– Jeg er veldig komfortabel med dette stykket. Det har mange morsomme temaer, og ikke minst morsomme innstikk i harmoniseringen. Thomas Rimul lener seg fremover: – Alt for mye musikk som skrives for korps er klisjepreget! bryter han ut. Og forteller videre at han er ute etter å finne de stykkene som har noe genuint ved seg. Finne ideer som ikke nødvendigvis går så mye i dur og moll. Og som til og med har en tilfeldig none en gang i blant, smiler han.

Utadvendt
Dirigenter er ulike. Noen er nærmest sjenerte og innadvendte, mens andre er mer utadvendt. Thomas hører til den siste kategorien. Hans kunnskap om både komponister og dirigenter virker utømmelig, og han deler dette villig med både korps og tilhørere. Musikkorpset har fått høre både morsomme og smått groteske episoder fra livene til både Tsjaikovskij, Leif Segerstam, Leonard Bernstein og mange andre. Og Thomas Rimul.

Det er heller ikke få konserter med Sandefjord musikkorps han har ledet med bravour, også som konferansier.

Thomas og Eir Inderhaug på Sandefjords musikkorps´nyttårskonsert. Faksimile fra Sandefjords blad.

Og Thomas mener at denne utadvendtheten også er en av Sandefjord musikkorps sine styrker. Og det har korpset også jobbet mye med. – Det å projisere ut i salen, slik at ikke musikken stopper opp ved scenekanten er viktig, sier han.

Men er dette det aller viktigste?

– Vi kommer ikke utenom at det tekniske aspektet er veldig viktig. Men så henger det jo også sammen, sier han. – Det korpset som har best teknikk, som har den beste grunnmuren og ferdighetene inne, er også gjerne det korpset som har overskudd til å lage musikk, poengterer han.

Konkurrere i musikk
Det å konkurrere i musikk er i det hele tatt en ganske abstrakt idé, mener Thomas. Det blir jo allikevel som oftest en riktig vinner og en riktig rangering. Noen han blir utfordret på også i dette Norgesmesterskapet, da han selv skal være dommer for 3. divisjon. I forkant har han lest gjennom alle partiturer, og hørt alle stykkene. Merket seg hva som er viktig i de ulike stykkene.

Da korpset kommer på scenen, lytter han etter intonasjonen og han lytter etter balanse. Men mest av alt hører han etter om de som sitter på scenen har noe de vil uttrykke. Har de en historie de vil fortelle? Dirigenten legger trøndersk trykk på historie, og vi skjønner at dette mener han er svært viktig.

Er det da det som er målet for Sandefjord musikkorps også?

– Målet mitt er at de som har hørt på, sier til de som ikke har hørt på: Der domma dåkker dåkker ut! Dette sku´dåkk ha hørt!

Så det er ikke poeng og plassering som betyr noe?

– Nei, ikke egentlig det. Det er jo kjedelig å rykke ned på resultatlista fra forrige år, og det er naturligvis gøy å vinne. Men du store alpakka, bryter han av:

– Det at vi etter konserten sier til hverandre: Dette var gøy! Dette var en kjempefin konsert! Det er kanskje det aller viktigste, avslutter han.

Thomas Rimul utenfor Trondheim spektrum, 10. mars. Akkurat ferdig med generalprøven! Foto © kulturell.no

——-

Bildet av en ung Thomas Rimul er hentet fra http://stjordalsbilder.no/-/image/show/497714_f1000366?ref=checkpoint

Trøndersitatene er skrevet ned på intervjuerens egen regning og risiko.