Tilbake

Kategori: Refleksjoner

- En fin korpshelg, ikke sant?

Litt over en uke etter at Norgesmesterskap for janitsjarkorps ble avsluttet er det påskestille i korpsnorge. Men noen har allerede begynt planleggingen av neste års korpshelg.

I likhet med idretten, så har også musikklivet mange koder som de innvidde ofte tenker at alle kan. Eller egentlig: Alle burde kunne.

At det finnes mennesker i Norge som ikke vet hva offside innebærer, er greit. Men at ikke alle vet hva janitsjarkorps er?!

Denne Facebooksamtalen fant sted midt under janitsjar-NM, etter at Anne-Kristine [pseudonym] begynte å lure på hvorfor feed´en hennes innehold så mye om janitsjar:

Skjermdump fra "en-venn-til-en-venn" sin Facebookside noen dager etter Norgesmesterskapet for janitsjarkorps.

Skjermdump fra «en-venn-til-en-venn» sin Facebookside da feed´en hennes eksploderte i NM-nyheter fredag kveld.

Så fikk da sannelig Anne-Kristine, like før midnatt fredag kveld, vite hva begrepet janitsjar står for!

For det å vite forskjellen på et brassband og et janitsjarkorps er kanskje ikke allmen kunnskap blant ungdom i Norge. Ett er i alle fall sikkert: De over 5 000 som spilte i NM i Trondheim, vet utmerket godt hva janitsjar er: Korps med både messing og treblåsere. Og slagverkere, selvsagt.

Ingen musikk er rar for oss
Og ikke minst de tidvis svært utbygde janitsjarkorps vi fikk høre i løpet av konsertene. «Ekstrainstrumenter» som oboer, fagotter, kontrabassklarinetter, cello, kontrabass,– og et vell av slagverkinstrumenter som nok ikke er vanlig handelsvare i korps rundt om i landet.

At korpsene velger et repertoar som innebærer at man må sørge for å ha musikere som kan spille de noe uvanlige instrumentene, er det fint at man diskuterer. – Kan det være nødvendig, lissom? Det medfører iallefall man innenfor det enkelte korps får tilgang til en annen klangverden på øvelsene,- og at konsertpublikum får presentert et repertoar som ofte er både nytt og ukjent.

Et av mine favorittsitater fra årets NM, og som falt etter at vokalisten i Trondheim storband svært sent lørdag kveld presenterte neste nummer som et litt rart stykke. Da smalt følgende replikk fra min gjennomsvette dansepartner. Og ja: Han ropte:

Ingen musikk er rar for oss! Vi spiller jo i korps!!!

Publikum
Norgesmesterskapet blir arrangert av Norges Musikkorps Forbund, og de har som vanlig en svært sikkert hånd på arrangørrattet. De deltakende korpsene er etterhvert blitt vant til god service og oppfølging underveis.

Mer om det her: Korpsånd

Korpsene er også flinke til å høre på hverandre. Alle kjenner noen i et annet korps: Enten fra felles studier (Toneheim folkehøgskole er en gjenganger), eller fra å ha møtt hverandre på tidligere NM. Geografisk nære korps hører også ofte på hverandre.

Men naturligvis skulle vi ønske at det var flere musikkinteressert publikum som ikke spilte som ville høre på de tidvis fantastiske fremføringene, både i Olavshallen og i de andre konsertstedene. Her må det jo være et potensiale!

Og mens vi holder på: Hvor synlig var Norgesmesterskapet i byen? En liten avstikker til Trondheim sentrum lørdag formiddag ga ingen hint om at en av landets største mesterskap foregikk i byen. Ingen plakater, ingen som spilte, ingen bannere:

Trondheim. Ikke mye som minner oss om at det er et NM i byen. Men det er Toilldaga, da...

Trondheim. Ikke mye som minner oss om at det er et NM i byen. Men det er Toilldaga, da…

Men for korpsmusikerne var det naturligvis spennende å høre på korpsene sine fremføringer. Og mange fra de andre divisjonene hadde blinka seg ut konkurransen mellom elitekorpsene. Alle hadde sine favoritter, og det ble rene folkevandringen inn (og ut) av Olavshallen lørdag formiddag for å høre de ulike elitekorpsene. – Er Christiania Blåseensemble (bilde på toppen av denne saken) like suverene som tidligere år, eller skal «Dragen» (Dragefjellets Musikkorps) eller Lillestrøm fravriste dem tronen?

Diskusjonen går høyt i pausene. – Hadde korpset valgt riktig verk? Ville det vært bedre å spille ett verk enn å spille flere? Hvor mye har dirigenten å si for den totale bedømmingen?

Spenningen ble ikke utløst før lørdag kveld. Og det var Christiania Blåseensemble som stakk av med NM-trofeet. Samme poengsum som Dragefjellets Musikkorps, men de hadde flere dommere som ønsket dem på 1. plass. Gratulerer!

Korpsklynger
Hele 117 korps deltok på årets NM, og det var ny rekord. De 117 korpsene kom fra hele landet, men hadde som vanlig en konsentrasjon rundt janitsjarbyene Oslo, Trondheim, Bergen, Mjøsa og Sarpsborg/Fredrikstad.

Kart_NM-janitsjar

Om vi tar med alle divisjonene, så er det naturligvis en større spredning av korpsene enn kartet viser. For eksempel besto 7. divisjon av korps fra hele åtte fylker: Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Oppland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.

«Kokførrnøgd»
Allikevel er det noen deler av landet hvor det er et potensiale for å rekruttere flere korps til å delta i NM. Det ville vært fint med enda flere korps nordfra. Og derfor ekstra gledelig at Mo hornmusikk fra Mo i Rana vant 1. divisjon, og derved ble det første korpset nordfra i Elitedivisjonen neste år.

Ikke rart at både salen og Facebook eksploderte da de vant! Men som dirigent Thomas Rimul i Sandefjord musikkorps sa her på Kulturell.no før NM: – Det at vi etter konserten sier til hverandre: Dette var gøy! Dette var en kjempefin konsert! Det er kanskje det aller viktigste.

Thomas Rimul: – – Dette sku´dåkk ha hørt!

Og ranværingene var svært fornøyd på sin Facebookside etter egen innsats (og dette var før de fikk vite at de hadde vunnet hele divisjonen):

– Vi er akkurat kommet oss av scena, og er, for å si det på ranværing «kokførrnøgd».

Fest og moro
Så slipper spenningen taket hos tusenvis av korpsentusiaster. Noen heldige har fulgt premieutdelingen i Olavshallen,– resten har fulgt den på skjerm på de ulike hotellene;  Rom 201, 354 (og mange andre!) og et tomt butikklokale i Olavskvartalet var rigget til vorspiel og festlig lag. Menyen var drikke, pizza og snacks, og mange fulgte med på underholdningskonserten med uforlignelige Luftforsvarets musikkorps, Åsleik Engmark og Jon Rørmark. Men alle ventet selvsagt mest på premieutdelingen…

Så leses resultatene opp. Divisjon for divisjon. Vårt korps, Sandefjord musikkorps, havnet på en hederlig 8. plass i 1. divisjon.

Dirigent Thomas Rimul leser høyt fra dommeruttalelsene til Sandefjord musikkorps etter premieutdelingen.

Dirigent Thomas Rimul leser høyt fra dommeruttalelsene til Sandefjord musikkorps etter premieutdelingen.

Vi skjønner lite av den ene dommerkommentaren, og er ikke enig i det alt som den andre skriver. Alt er som vanlig, med andre ord.

Vel, vel. Klokken er bare 21.40, og kvelden er enda ung.

Festkonsert og premieutdeling

Korpsånd
De som har vunnet er overstadig begeistret. Mange som ikke har vunnet, er like begeistret over å få en fin plassering. Noen er glad for å ha berget plassen i divisjonen. Og noen er glad for å ha kommet på opprykksplass.

Noen få korps er deppa. De rykker ned til divisjonen under. Så mye som de hadde øvd, forberedt seg. Time etter time. Flink dirigent og gode musikere. Men så holdt det ikke i år.

Det deles ut trøstens ord og klapp på skulderen. Er det noe med dommerne vi kan kommentere? Deres kommentarer? Uflaks med tempoet? Skødding i trompetene som aldri før har skjedd? Noe med partiturene?

Forklaringene er ofte mange, men de drukner etter hvert i generell glede over å være sammen, korpsånd, – og ikke minst utrolig bra musikk fra de to scenene i Olavskvartalet og i Royal Garden.

Vi har med oss korpsets tre yngste for å høre på det som er et høydepunkt for en haug fans: Trondheim storband! Gjett om det svinger! For noen vokalister! For et band! Ungdommen står først litt avventende i utkanten av dansegulvet. Måler storbandet opp og ned. Det er jo ikke spesielt heavy…. Men det får holde for i kveld!

Så bærer det ut på dansegulvet!

Tre tøffe korpsungdommer, og Trondheim storband.

Tre tøffe korpsungdommer på NM-fest: – Det var jo drittøft med storband, jo!

Inspirerende, inkluderende og engasjert
Korpsbevegelsens ønsker å være inspirerende, inkluderende og engasjert. Etter heftige dager i Trondheim er det ikke vanskelig å være enig i at vi er blitt svært inspirert. Det å høre så ulike og så gode korps gjør noe med en. Og det å høre nye stykker og tenke at det hadde det vært morsomt å spille neste år, er en god tanke.

Mange kommer hjem etter NM med nye munnstykker, nye instrumenter og nye «gadgets» som gode utstillere har presentert for dem. Noen unge har møtt representanter for Garden og utdanningsinstitusjoner som har gitt dem svar på hva fremtiden kan bli. Og flere reiser hjem med nye noter fra ivrige og dyktige utstillere.

Vi har sett mange korps hvor korpsånden er svært sterk. Den interne sjargongen som kommer etter å ha spilt sammen i timevis og årevis, er ulik for hvert korps. Og også unik for korpsverden. Unge og gamle som spiller sammen, gjør noe sammen, yter noe sammen og får til noe sammen gir en helt spesiell opplevelse, og det bygger både enkeltmennesker og grupper. Og vi inkluderes, både i vårt eget korps og i det store korps-Norge.

Engasjementet er også stort. Svært stort. Og mange lar det få et kroppslig uttrykk i dans og glede utover lørdagsnatta.

Oah hele natten...

Oah hele natten…

Her forbrødres og forsøstres musikanter fra alle divisjoner, i glede over den levende musikken. En og annen romanse, et vennlig ord, uskyldige og mer alvorlige flørt mellom alle kjønn og legninger. Det er plass til både bajasdans og selskapsdans i det store fellesskapet. Den ungdommelige livsgleden – i alle aldre! – sprer seg som en crescendo foran storbandet.

De som ønsker å prate, både toillprat og seriøst, får plass i fellesområder og barer rundt om i byen. Årets resultater drøftes og vurderes, og planleggingen av neste års deltakelse starter.

Noen veksler mellom arenaene og vil ha med seg så mye som mulig av alt. I en rus av fellesskap og glede.

Men så er det brått slutt. Ungdommene er forlengst tilbake på hotellrommet sitt, og Trondheim Storband avslutter med slageren Y-M-C-A. Det koker i lokalet. Enda en? Pleeaase!!! Men neida. Lysene tennes i lokalet og vi forbereder oss til å rusle tilbake til hotellet.

Et raskt adjø til de vi treffer på veien ut, og så noen få timer på øyet før vekkerklokka ubarmhjertig forteller oss at nå er årets NM straks over. Vel vel. – Det var en fin korpshelg, ikke sant?

Vemodet går raskt over i en glad forventning. For vi regner jo med at vi er her neste år også.

Så bærer det hjemover igjen. Sees neste år!

De store instrumentene er sendt med varebil sørover og vi tusler mot flybussen søndag morgen. Sees neste år!

 

———

kulturell.no har dekket Norgesmesterskapet for janitsjarkorps 2016 i følgende artikler:

Morten Hagevik Morten Hagevik

Kulturkritiker og kommentator. Først og fremst glad i, og interessert i, alt som har prefikset samtid. Kulturpolitikk, musikk og musikkteater som spesialområde.

Muta Muti?

Maestro Riccardo Muti går i sitt 80. år, og han hadde en av sine merkeligste opplevelser i hele sin yrkeskarriere 1. januar 2021. Foran seg: Et topptrimmet Wiener Philharmoniker. I salen: Ingen. Men bak skjermene satt vi i 90 land og fulgte konserten.


- Til å ta og føle på

Noen hevder at musikk er en abstrakt kunstform. Men lørdag kveld var den både til å ta og føle på.


Dette må du vite

Den dagen korpset ditt skal spille på NM. Det er den dagen det meste annet i livet ditt slutter å eksistere. Og om du har lyst til å prøve ut både nerver og stamina, så er NM noe for deg.


Forrige innlegg
Neste innlegg
hits