Sandefjord Musikkorps feirer 90 år med en tidsreise for korps. Både eget og andres.
Selv om flere av oss fortsatt ufrivillig kaller jubilanten for SUK, så var det søndag 8. november Sandefjord Musikkorps som inviterte til jubileum på Hjertnes kulturhus. Forventningsfulle skred vi inn i byens store storstue og møtte en pyntet scene og filmhistorie fra svunne tider. Det var tid for å mimre og minnes.
Med korpsets faste fan-skare på plass i salen, selvfølgelig! Trofaste bidragsytere som både hadde og kunne hatt sitt avsnitt i jubileumsskriftet som var ført i pennen av korpsets egen Ole Jacobsen. Et imponerende arbeid nedlagt for å dokumentere foreningens lange eksistens og en bekreftelse på at denne gjengen fortsatt har en lang fremtid også foran seg.
Historiske filmer og historisk korpsmusikk skulle bli den røde tråden i konserten. Dette med filmer kunne vi jo kanskje ane med tanke på valg av kveldens konferansier, Per Øien. Filmmakeren skulle binde det hele sammen med historier og filmer om korpset fra de forskjellige tiårene – alt hentet fra et rikholdig bilde- og filmarkiv.
Idet sceneteppet går opp, avsløres en festkledd gjeng av et korps som virkelig klarer å fylle scenen. Og det sier ikke lite. Dirigent Thomas Rimul og konferansier Øien pyntet opp med noen voldsomme kongekroner. Klare for å introdusere musikken og historien fra de første ti årene. 1920-tallet stod på programmet og det hele ble «marsjet» i gang med Kronprins Olavs Honnørmarsj skrevet av Oscar Borg i 1929.
Siden gikk det slag-i-slag. God stemning. Hvert tiår fikk sin musikk – og sin historiske oppsummering:
30-tallet: Lincolnshire Posy av Percy Grainger (1937)
40-tallet: March Op. 99 av Sergei Prokofiev (1943)
50-tallet: Valdresmars av Johannes Hanssen (1955)
60-tallet: Incantation and Dance av John Barnes Chance (1960)
70-tallet: Armenian dances av Alfred Reed (1972/1976)
80-tallet: The Lord of the Rings av Johan de Meij (1988)
90-tallet: Godzilla eats Las Vegas av Eric Withacre (1996)
2000-tallet: Vientos y Tangos av Michael Gandolfi (2002)
I den grad en skal trekke frem noen momenter i konserten – og historien – så var det i krigstiden nesten hverdagskost for foreningen å spille til allsang i Byparken. Der var det opp mot et par tusen publikummere. En rekord som ble slått noen år senere i korpsets årlige sommershow som ble arrangert i Bugårdsparken i perioden 1956–1962, med opp mot 4000 gjester.
At Valdresmarsjens far – Johannes Hanssen – også har vært gjestedirigent i foreningen var også nytt for meg. Han dirigerte jubileumskonserten i 1950.
Så var det festlig å høre om når damene fikk gjøre sin innmarsj i korpset. Året var 1965 og gutta hadde frem til da hatt eneherredømme i musikkens rom. Slikt går ikke upåaktet hen, og de tre som stemte imot på årsmøtet gikk på en smell. Selv på den tiden som blir karakterisert som gode tider i korpsbevegelsen var det ikke mer enn 21 stemmeberettigede på årsmøtet, så en kan vel ikke akkurat kalle det en mobilisering hverken for eller mot.
Konferansierens lille glipp om de armenske danskene på 70-tallet og bortprioritering av stortrommespill går vel i kategorien sjarmerende og underholdende, og ledet vel bare godt opp mot dagens gjestedirigent. Odd Terje Lysebo hadde 21 år som dirigent for SUK og med det den som har dirigert de lengst. Tydelig rørt var han og det var et gjensidig gledelig gjensyn når han dirigerte Johan de Meijs «The Lord of the Rings».
Men det var korpsets nåværende dirigent, Thomas Rimul, som førte korpset trygt gjennom de øvrige nummerne. Variert, balansert og letthørt. Det ble en søndag og en jubileumskonsert som trygt kan skrives inn i den neste historieberetningen til korpset. God musisering og godt gjennomført. Gratulerer fra oss!
[…og sånn for ordens skyld: Forfatterens samboer spiller 2. klarinett i korpset, og syntes det gikk riktig så bra!]
