Tilbake

Kategori: Sceneliv

Enorm Evita!

Ømme kyss og ungdommelig kraft på Hjertnes

Musikk-, dans- og dramaavdelingen på Sandefjord videregående skole leverte en kraftprestasjon av de sjeldne når de presenterte musikalen Evita i midten av februar. Og hele 13 ulike Evita´er fikk vist seg frem i løpet av kvelden.

Det var ikke bare Evita´er det var mange av i SVGS sin oppsetning av Evita forrige uke. I den muntlige introduksjonen i forkant av forestillingen ble vi fortalt at vi ville få se 13 ulike Evita´er, 2 Perón´er, 42 personer i orkesteret og nesten 100 på scenen. Det var ikke uventet at forventningene hos publikum var til å føle og kjenne på før teppet gikk opp.

Og det er heller ikke første gang. Musikk-, dans- og dramalinjen ved Sandefjord videregående skole (heretter bare SVGS) har i en årrekke presentert svært solide produksjoner. Hele 17 ganger tidligere har SVGS vist seg frem, fra de siste årene husker vi både «Chess», «The 60´s» og «Sting». Vi er blitt vant til at skolens elever og deres unike lærere leverer svært høy kvalitet.

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Hjørnestein
Musikalen Evita er en av hjørnesteinene i moderne musikkteaterhistorie. Den hadde premiere i 1978, og opphavsmennene Tim Rice (libretto og sangtekster) og Andrew Lloyd Webber (musikk) er forlengst blitt verdenskjendiser. Begge to har forøvrig vært representert på scenen i Sandefjord tidligere: Webber som komponist til «Cats» som ble satt opp av SVGS for ca 10 år siden, og Tim Rice som tekstforfatter til «Chess» som SVGS gjorde i 2014.

Evita har vært gjort flere ganger på norske scener de siste årene, og vi har sett både store turnéproduksjoner i Oslo Spektrum, og mer ordinære oppsetninger på Det Norske Teatret i 2012 og Kilden i Kristiansand i 2013. I likhet med mange musikaler, har Evita én hit-låt som «alle» har hørt. Evitas er «Don´t cry for me, Argentina», eller «Gråt ikke mer, Argentina» som den heter i Torstein Bugge Høverstads utmerkede oversettelse. De fleste av de øvrige sangene er relativt ukjente for et vanlig teaterpublikum.

Musikalen er gjennomkomponert, noe som innebærer at det (nesten) ikke er snakket tekst/dialoger. Alt er sunget. Det stiller store krav til utøverne, og inviterer til at publikum må være oppmerksomme under hele forestillingen. Det viser seg å ikke være vanskelig i denne oppsetningen.

Ikke akkurat 13 på dusinet
Tim Rice og Andrew Lloyd Webber hadde opprinnelig tenkt å la flere skuespillere spille Evita, men slo det etterhvert fra seg, da de ikke fant skuespillerne som var gode nok til den originale produksjonen.

Mathilde Wedde, Ida Kristine Brenna, Benedikte Solheim, Ylva Gjernes, Kamma Speborg Nyhus, Benedikte Ring Johansen, Jenny Evensen, Ida Sæther Kjørlaug, Sara Lillian McDonnell, Linn Theresa McDonnell, Madeleine Langaas Tverberg, Linn Kristine Thelle, Amal Tareq Rasho. Foto: ©kulturell.no

Mathilde Wedde, Ida Kristine Brenna, Benedikte Solheim, Ylva Gjernes, Kamma Speborg Nyhus, Benedikte Ring Johansen, Jenny Evensen, Ida Sæther Kjørlaug, Sara Lillian McDonnell, Linn Theresa McDonnell, Madeleine Langaas Tverberg, Linn Kristine Thelle, Amal Tareq Rasho. Foto: ©kulturell.no

I denne produksjonen har SVGS hatt anledning til å vise Eva Perón sin utvikling ved å nettopp gjøre det som Tim Rice/Andrew Lloyd Webber ønsket: Nemlig bruke flere skuespillere til å spille hovedrollen. Ikke 5–6 som det opprinnelig var tenkt, men hele 13 stykker. 12 som synger rollen, og en som danser.

Mathilde Wedde er den første Evita, deretter ser vi Ida Kristine Brenna, Benedikte Solheim, Ylva Gjernes, Kamma Speborg Nyhus og Benedikte Ring Johansen som avslutter 1. akt. Hun begynner også 2. akt, hvorpå Jenny Evensen (dans), Ida Sæther Kjørlaug, Sara Lillian McDonnell, Linn Theresa McDonnell, Madeleine Langaas Tverberg, Linn Kristine Thelle og til slutt Amal Tareq Rasho som den aller siste Evita. Før alle kommer inn igjen og avslutter kvelden.

Dette regigrepet er nok sprunget ut av behovet for å gi mange dyktige sangere sjansen (det er jo tross alt en skoleforestilling vi snakker om), men det fremstår som svært interessant. Det er grunn til å tro at sangerne har fått sine sanger og sine scener tildelt etter både sanglig og skuespillermessige modenhet. Og ikke minst etter type. På denne måten blir forestillingen spennende: Vi ser ekstra tydelig lille Eva sin utvikling til landets førstedame, og også hennes utvikling fra spontan og åpen, via kald og kynisk, til ytterst sårbar, men samtidig sterk, på slutten av sitt korte liv.

Wedde, Brenna, Solheim, Gjernes, Nyhus, Johansen, Evensen, Kjørlaug, McDonnell (x2), Tverberg, Thelle og Rasho bidrar alle på en utmerket måte til å male bildet av Eva Perón, slik at det ved slutten av forestillingen er helt naturlig å se på alles bidrag som deler av et hele.

Denne anmelderen står således ovenfor en utfordrende oppgave: Samtlige Evita´er gjør gode nok enkeltprestasjoner, og fyller sin del av hovedrollen på en utmerket måte, – men det er altså allikevel noen som sitter spesielt godt i minnet da forestillingen er ferdig. At vi blir ekstra oppmerksomme på Benedikte Ring Johansen (som har fått forestillingens signaturlåt «Gråt ikke mer, Argentina») er ikke merkelig. Hennes kraft, intensitet og tydelige tekstuttale kler denne Evita godt. Det er heller ikke overraskende at Amal Tareq Rasho som den dødssyke Evita på slutten griper publikum.

Forøvrig må jeg bare gripe til klisjeen: Alle nevnt, ingen glemt!

Oscar Zimmermann Greger. Foto ©kulturell.no

Oscar Zimmermann Greger. Foto ©kulturell.no

Forestillingens hjørnestein
Karakteren Che, som i mange år ble misforstått til å være Che Guevara, men som rett og slett er en «kompis», er den rollen som har mest tid på scenen i løpet av forestillingen. Han fungerer som en forteller, som både står utenfor og kommenterer handlingen, men som også driver den fremover og konfronterer Evita med hennes handlinger. Her har SVGS gjort et funn i Oscar Zimmermann Greger.

Han gjør en selvsikker tolkning av Che, og er det naturlige midtpunkt for forestillingen. Selv om jeg ikke er begeistret for at Che (nok en gang!) presenteres som en slentrende figur, og det kan være at regissør og Greger har sett for mye på både Marius Hoff Mittet, Frank Kjosaas og ikke minst Antonio Banderas, så gjør nok Greger det han er instruert til å gjøre. Men det blir rett og slett for mye tråkking rundt på scenen. Spesielt i møte med så mange ulike Evita´er, er det behov for at Che fremstår med en enda større kraft enn det Greger gir han i denne oppsetningen. For vi ser at han kan gi rollen en sterkere karakter i glimt underveis. Denne egenskapen hos Greger burde det vært bygget enda mere på.

For Greger er befriende trygg, og hans trygghet smitter over på de øvrige på scenen. «High, flying Adored» er Gregers stjernenummer. Her kunne han sklidd rett inn på en hvilken som helst profesjonell oppsetning på en norsk scene. Når som helst.

Sitter som ei kule
Etter en litt usikker start, blir Viktor Tangestuen i rollen som smørsangeren Magaldi, mer selvsikker i løpet av forestillingen. Han er passe slesk og hengslete, og han får oss sikre på at topptonene sitter som ei kule, og det er godt gjort. Rollen som Perón deles mellom Svend Eiler Christopher Hagerup og Håvard Henriksen. De er ulike typer, og det er spennende å se hvordan de både synger og gjør rollen til sin egen på hver sin måte.

«Another suitcase…»-sangen gjøres med svært mye varme og forståelse av Camilla Hansen. Der hvor Alan Parker valgte å la Madonna (aka Evita) synge denne sangen i filmen fra 1996, så gjør heldigvis SVGS det originalt riktige, og lar elskerinnen gjøre sangen. Hansen har en særegen tilstedeværelse, og hun makter å gjøre en kjent sang til sin egen på en fin måte.

Mister pusten
Kristina Gidefelt Olsen og Ole Ramsøy har gjort et forbiledlig arbeid med de ulike korene. I «Dona Nobis Pachem» legger vi merke til den omtrent perfekte plasseringen av hver strofes avslutnings s-er, og tekstuttalen er jevnt over helt på høyde med det vi er vant til fra store profesjonelle ensembler.

De mindre ensemblene fungerer også godt. Offiserene Benjamin Kløv Askedalen, Ole Blålid, Jonas K. Djupvik og Kristian Alexander Bakke Stulen er et nødvendig «comic relief» for publikum, og de er så stramme at vi nesten overser at de har korpsuniformer på seg.

Evitas beilere er en fin sammensatt gruppe som også bidrar med humoristiske figurer og innspill i sine korte sekvenser. Per-Anders K. Solli har (i likhet med Camilla Hansen) fått praktisert sin scenesjarm i Sandefjord teaterforenings Oliver! i fjor høst, og er en viktig og synlig del av ensemblet.

Men det er altså i de store ensemblescenene at vi omtrent mister pusten. Hele salen benyttes fra første scene, og vi får virkelig følelsen av et digert ensemble og derved også et enormt trøkk ut til publikum i salen. Innsatsene er imponerende tydelige, og alle utøvere fremstår som svært oppmerksomme og tilstede.

Evita med Sandefjord videregående skole, 19. februar 2016. Foto ©kulturell.no

Evita med Sandefjord videregående skole, 19. februar 2016. Foto ©kulturell.no

Sensuelle duetter
Denne oppsetningen sin koreografi er tydelig inspirert av den versjonen som gikk på Broadway for fire år siden. Det er fint at man bruker elementer fra de beste. Trine Lise Aadne, Marit Thoresen og Betzy P. Wammer har fordelt koreografioppgavene mellom seg, og det fungerer fint innenfor de ulike stilartene som presenteres. Alt fra marsjering, folkedans, store shownummer, tango – og ikke minst svært sensuelle duetter.

Som vanlig i SVGS-produksjoner, så er det laget en koreografi som passer det nivået elevene har. Samtlige ensemblenummer fremstår som akkurat innenfor det bevegelses- og dansenivået som elevene har, slik at utøverne fremstår som både rytmiske flinke og tilstede. Bravo!

Svært godt klingende resultat
Orkesteret ledes svært kompetent av Chris Johnson og Egil Lysebo. De har fordelt oppgavene mellom seg: Johnson dirigerer 1. akt og Lysebo 2. akt. Og de har et formidabelt orkester foran seg. Hele 42 musikere, i hovedsak bestående av unge elever. For å sammenligne: I originaloppsetningen og på Broadway bruker de bare halvparten, og i Det Norske Teatrets oppsetning av Evita hadde de «stort orkester» bestående av «hele 8 musikere» (sic!). Publikum på Hjertnes får altså virkelig valuta for pengene.

Johnson og Lysebo har valgt tempo som i hovedsak holder seg tett opp til originalutgavene. Som orkesterledere er de rutinerte, og solister og dirigent følger hverandre godt, selv om de store deler av forestillingen står med ryggen til hverandre. Her har vi hørelære i praksis! Lærerne Hans Mathisen og Bjørn Olaf Olsen er to av flere hjørnesteiner (der har vi det igjen!) i orkesteret, og sammen med de øvrige voksne musikerne blir et et svært godt klingende resultat. Vi merker oss både de «voksne» strykerne i «The Art of the Possible», og enkelte solistoppgaver blant elevene i orkesteret som utføres med bravour.

Og selv slagverket får sin plass i spotlighten, og den innlagte scenen med slagverkbreak gir publikum en velfortjent sjanse til å bryte ut i applaus.

De musikalske overgangene fungerer godt. Og de numrene som er kuttet fra den siste Broadway-oppsetningen er det få som savner. De musikalske sceneskiftene er svært effektive, og det er ingen longører i løpet av en forestilling som varer godt over 2 timer. Dette viser at både musikalsk innstudering,  regi og inspisienter har gjort en god jobb.

Scenedesign og kostymer
Ragnar Horntvedt er ansvarlig for en svært enkelt, men samtidig effektiv sceneløsning. Det store orkesteret sitter på scenen, delvis oppbygd, og tar mye av plassen. Balkongen på Casa Rosa er et enkelt stilas, og ensemblet beveger seg lett frem og tilbake via trapper på hver side av scenen. Horntvedt og scenografiklassen på SVGS har fått dette til å fungere godt. At det svenske (og norske!) flagget nok hadde lite å gjøre i Argentina på 40-tallet, er en detalj som burde ha vært rensket ut.

Kostymene er imponerende varierte. Og det er mange av dem! Den argentinske arbeiderklassen og overklassen er effektivt illustrert ved sine ulike klesdrakter. Militæroffiserene har svært så stramme uniformer, og bare de som sitter nærmest ser at det er Framnes musikkorps som eier disse. Alle jentene er svært gjennomførte: Sminke, sko, kjoler. Den gjennomførte friseringen av alle Evita´ene gjør at vi «kjenner» dem igjen i massen. Frisøravdelingen på SVGS har gjort en fin jobb her. Gutta er også flotte, men det burde være unødvendig at noen av guttene stiller uten sko, eller enda verre: I hvite ankelsokker. Skrekk og gru!

Che er kledd på samme måte gjennom hele forestillingen, og det er rett og slett litt kjedelig. Og det at Che er nødt til å gå gjennom hele forestillingen med mikrofonledningen hengende løs bak ryggen er forstyrrende, og burde vært løst bedre.

Lyset er, som vi er vant til fra Ragnar Horntvedt, svært godt. Designet styrker hver enkelt scene. Jeg liker svært godt at han fremhever orkesteret med lys de stedene hvor musikken skal fremheves. En litt skjelven følgespot på den forestillingen jeg så, ble nok ryddet opp i, i løpet av uken.

Med så mange utøvere musikere og sangere, er lyden en stor utfordring. Simen Sharning leverer stort sett et fint lydbilde, hvor de enkelte delene er godt balansert. I noen numre ble strykerne litt for spisse, og det er ikke uventet at det tidvis var utfordrende å høre all diksjonen i de store fellesnumrene.

Helt velfortjent
Etter forestillingen sitter vi igjen med et svært solid inntrykk. Med den begrensede prøvetiden som elevene har hatt – i tillegg til ordinær skole – er dette intet annet enn overveldende. Det skyldes den gode musikalske utførelsen i alle ledd, lyd, lyd, kostymer, scenografi, hovedroller og ensembler. Laginnsatsen til alle involverte er imponerende.

Men først og fremst må regissørene Betzy Pareilus Wammer og Tine Lise Aadne berømmes. De valg som er tatt for å få forestillingen til å fungere, er svært gode. Gang på gang overraskes vi av smarte løsninger. Og når man først har tvillingparet Sara Lillian og Linn Theresa McDonnell til rådighet, så er bruken av dem i «Walz for Eva and Che» nærmest genial.

Evita. Sandefjord videregående skole, 16. februar 2016. Foto: ©kulturell.no

Evita. Sandefjord videregående skole, 16. februar 2016. Foto: ©kulturell.no

Ømme kyss
Fulle hus kveld etter kveld, og nok en suksess for SVGS taler sitt tydelige språk. At ledelsen ved SVGS gir lærerkreftene mulighet til en slik produksjon er enestående. Og at lærerne og prosjektleder Mona Skatteboe gir av seg selv og sin tid og kunnskap for å løfte en produksjon av en slik kvalitet sammen med elevene er unikt.

Den største takken går allikevel til alle elevene på scenen, som med sin ungdommelige glød og entusiasme, både i orkesteret og i rollene gir av seg selv. Sjelden så vi så ømme kyss på Hjertnes. Sjelden så vi så mye kraft. Da både beveges og berøres vi som publikum. Og etter tårene i den siste scenen er tørket fra publikums kinn, strømmer en bølge av applaus frem til de opptredende. Helt velfortjent.

——

Anmeldelsen er skrevet etter forestillingen 17. februar. Bildene er tatt på forestillingen den 19. februar.

For ordens skyld: Anmelderen har holdt et foredrag og musikaler for lærerkollegiet ved Musikk, dans og drama på SVGS høsten 2015, men har ikke vært involvert i produksjonen.

FLERE BILDER FRA OPPSETNINGEN

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita på Hjertnes 19. februar 2016. Sandefjord videregående skole, Musikk, dans og drama. Foto©kulturell.no

Evita med Sandefjord videregående skole. 16. februar 2016. Foto ©kulturell.no

Evita med Sandefjord videregående skole. 16. februar 2016. Foto ©kulturell.no

Morten Hagevik Morten Hagevik

Kulturkritiker og kommentator. Først og fremst glad i, og interessert i, alt som har prefikset samtid. Kulturpolitikk, musikk og musikkteater som spesialområde.

Terningkast: 5

Bilde som illustrerer terningkast 5

Sandefjord videregående skole hever den nasjonale lista for skoleproduksjoner i en imponerende forestilling.

Evita

Musikk-, dans- og dramalinjen ved Sandefjord videregående skole
Hjertnes, Sandefjord
17. februar 2016 (2. kveldsforestilling)
Publikum: ca 750 (fullt)
-----
Libretto og sangtekster: Tim Rice
Musikk: Andrew Lloyd Webber
Norsk oversettelse: Torstein Bugge Høverstad
-----
Regi: Betzy Parelius Wammer og Trine Lise Aadne
Koreografi: Trine Lise Aadne, Marit Thoresen, Betzy P Wammer
Musikalsk ansvarlig/dirigent: Chris Johnson, Egil Lysebo
Solistansvarlig: Runa Skramstad
Koransvarlig: Kristina Gidefelt Olsen, Ole Ramsøy
Produsent: Egil Lysebo
Prosjektleder: Mona Skatteboe
Inspisient: Mona Skatteboe, Ane Pedersen
Kostymeansvarlig, Inger Elisabeth Dalby, Heidi Strømsodd, Tone Krohn, Tone Lunde
Lys og scenedesign: Ragnar Horntvedt
Lyd: Simen Sharning og Ulrik Lysebo
-----
Che: Oscar Zimmermann Greger
Peron: Svend Eiler Christoper Hagerup, Håvard Henriksen
Magaldi: Viktor Tangestuen
Evita: Mathilde Wedde, Ida Kristine Brenna, Benedikte Solheim, Ylva Gjersnes, Kamma Søeborg Nyhus, Benedikte Ring Johansen, Ida Sæther Kjørlaug, Sara Lillian McDonnell, Linn Theresa McDonnell, Madeleine Langaas Tverberg, Linn Kristine Thelle, Amal Tareq Rasho
Elskerinne: Camilla Hansen
Barn: Amalie Råen Nilsen, Oda Kåsin Rusten
Mor: Andrea Speilberg Lindstrøm

- Til å ta og føle på

Noen hevder at musikk er en abstrakt kunstform. Men lørdag kveld var den både til å ta og føle på.


Dette må du vite

Den dagen korpset ditt skal spille på NM. Det er den dagen det meste annet i livet ditt slutter å eksistere. Og om du har lyst til å prøve ut både nerver og stamina, så er NM noe for deg.


- Godt det er lenge til NM!

Han visste godt hva han sa. Dirigenten vår. - Godt det er lenge til NM, lissom. Vi visste at det bare var noen dager igjen. Og alle i korpset kjente at pulsen steg.


Forrige innlegg
Neste innlegg
hits