Sarah McLachland skilte seg ikke vesentlig fra de andre litt slitne småbarnsmødrene som leverte på skolen den morgenen. At vi noen få dager senere skulle se henne åpne de olympiske leker virket veldig fjernt. Men akkurat nå var det viktigste for oss: Ville det komme nok snø?
Sarah McLachland ble født i den Canadiske provinsen Nova Scotia den 28. januar 1968. Hun var tidlig interessert i musikk, og tok både sangtimer, piano- og gitartimer. Som tenåring begynte hun å spille i band, og hun fikk raskt tilbud om platekontrakt.
I dag har hun solgt over 45 millioner album over hele verden. Sarah McLachland har fått en rekke priser, heriblant (så langt) to Grammys. I 2018 er hun nominert for Grammypris i samme kategori som Michael Bublé, Bob Dylan, Seth MacFarlane og Tony Bennett.
Da produsentene av åpningssermonien under de olympiske vinterleker i Canada i 2010, var det selvsagt at Sarah skulle være med. Hun fikk skrive den offisielle sangen til vinterlekene (”One Dream”), og mange trodde at det var den hun skulle synge på åpningen.
Vi hadde gått i flere timer før vi kom inn i den store idrettshallen hvor åpningen skulle finne sted. Et sinnrikt system av gangveier, slik at nærmere 60 000 publikum kom seg inn og på riktig plass i god tid før TV-kameraene ble slått på. Ute regnet det, og mange vi traff var urolige for om det ble nok snø til lekene skulle begynne.
Vi hadde funnet plassen vår, åpnet posen med alt som skulle brukes av publikum under showet; flagg og lommelykter og hvite overtrekkscape.
Showet var godt i gang da vi hører Donald Sutherland sin malmfulle stemme lese åpningen på høvding Dan George sitt dikt
The beauty of the trees,
the softness of the air…
Så sitter hun der. Fra vår plass kunne vi se hennes kritthvite kjole, og på storskjermene i arenaen det imponerende halssmykket. Hun ser ut som en prinsesse, og jeg minnes mitt møte med henne noen dager tidligere. På skolen til våre nieser i en forstad til Vancouver. Hun var det perfekte bildet på en stresset småbarnsmor en morgen i februar. Vi nikket til hverandre i full forståelse for travle hverdager som småbarnsforeldre.
Forandringen i kveld var utrolig!
I introen til det vi ikke helt visste hva ville være, ble gulvet på arenaen fylt opp med det som skulle representere totempeler. Og trær. Med en krone på toppen som både skapte assosiasjoner til himmel og gress. Jord og himmel.
Etter hvert ble spilleplassen befolket av mennesker som så og opplevde naturen. Luften, jorden.
Sarah McLachland bak et hvitt flygel. Ordinary Miracle av Glen Ballard og David Allen Stewart. Når du først skal presentere en sang for 30 millioner seere som en del av åpningen av de olympiske vinterleker blir det ikke større. Stort symfoniorkester, kor, dansere.
Og så sitter hun der igjen. 60 000 publikum på BC Place Stadion holder pusten.
It´s just another ordinary
miracle
today…..
Og på utsiden av arenaen er det akkurat begynt å snø.
Flere bilder fra åpningssermonien
Datoen: Daglige kulturessays om kulturpersonligheter innenfor musikk, dans, teater og litteratur. Felles for alle er at de har betydd noe for forfatteren.
