Tilbake

Kategori: Sceneliv

Fantastiske Frendelaus!

Unik musikaloppsetning i Oslo denne helgen.

Johanne Karen Hagen fra Musikkteaterhøyskolen er ikke i tvil: – Jeg har grått mine modige tårer på nesten hver gjennomgang. Dette må være en av de flotteste norske musikalene!

Vi møter henne i den hektiske innspurten, like før premieren på musikalen «Frendelaus».

– Jeg har nesten mista tellinga på hvor mange det er som er involvert i produksjonen, ler hun da vi spør henne om antallet. For det er virkelig et imponerende ensemble fra Musikkteaterhøyskolen som løper inn og ut av salen da vi kommer inn på Cosmopolite i Oslo.

Midt på gulvet står koreograf Richard Lessey og sender studentene inn og ut. – Again! Once more! kommanderer han myndig.

Koreograf Richard Lessey i aksjon. Nå skal applausen settes. Foto © kulturell.no

Koreograf Richard Lessey i aksjon. Nå skal applausen settes. Foto © kulturell.no

Ensemblet – og de er virkelig mange! – følger konsentrert med på koreografens instruksjoner. Det er ryddet en spilleplass i salen rett foran scenen. Bak på scenen sitter det 6-personers store orkesteret, og nede på gulvet foregår innøvingen av applauskoreografien.

 First the four of you, and then you. And you. And you… Richard Lessey har det hele klart for seg, og vet hvordan han vil ha det.

Jeg venter på en pause, men skjønner etterhvert at jeg bare må ta meg til rette og går forsiktig bort til Johanne Karen Hagen. Hagen har vært musikalsk ansvarlig for innstuderingen.

– Få med at Carl Fredrik Falkenberg er med på laget, sier hun. – Og han var jo også med på den første produksjonen av Frendelaus på Det Norske Teatret, så han kjenner musikken vel så godt som Gisle (Kverndokk, red.adm.), smiler hun fornøyd.

Koreografen nærmer seg avslutningen, så i dag blir prøveplanen bare forskjøvet ubetydelig. Fra regibordet bes det allikevel om fortgang. Det er like før premieren, og regissør Aksel-Otto Bull vil at alt skal sitte så godt som mulig før dørene åpnes for publikum.

– Ikke gråt! Ikke gråt!

Det er produksjonsleder Henrik Amundsen som roper fra salen. Noen i ensemblet har begynt å snufse under gjennomgangen. Av applausmusikken.

– Husk at dere har sminke på nå!

Er det virkelig slik at musikken og forestillingen griper studentene så sterkt?

P1210689

– OK, snart ferdig med å sette applausen! Richard Lessey og ensemblet på Frendelaus Foto © kulturell.no

Poor theatre
Musikalen Frendelaus ble skrevet av Gisle Kverndokk, Øystein Wiik og Inger Scholdager først på 2000-tallet, og hadde premiere på Det Norske Teatret i oktober 2003. Musikalen er basert på boken «Frendeløs» («Sans Familie») av den franske forfatteren Hector Malot, som kom ut allerede i 1878.

Boken var svært populær, og det har også musikalen vært i det som av Store Norske Leksikon blir betegnet som «det norske gjennombruddet» til Kverndokk/Wiik. Dette er 7. produksjon av denne familiemusikalen; så langt har det vært fire produksjoner i Norge og tre i Tyskland.

– I denne oppsetningen har vi måtte arbeide ut fra mange av prinsippene i The poor theatre, forteller regissør Aksel-Otto Bull fra regipulten. Konvensjonen om et poor theatre innebærer at man verdsetter den enkelte skuespiller og hennes sceniske uttrykk sterkere enn kulisser og kostymer.

– Det er jo forresten rimelig mye kostymer og styr uansett, smiler han.

Og selv om koreografen har ansvaret for gjennomgang av applausmusikken, så følger Aksel-Otto Bull nøye med. Det er jo til syvende og sist hans ansvar at forestillingen blir så bra som mulig.

Regissør Aksel-Otto Bull og regiassistent Helene Bjørneby. Foto © kulturell.no

Regissør Aksel-Otto Bull og regiassistent Helene Bjørneby. Foto © kulturell.no

Aksel-Otto Bull er en svært merittert regissør, og har hatt ansvaret for en imponerende rekke av både klassikere og moderne stykker på Nordland teater, Agder teater, Den Nasjonale Scene (hvor han også var teatersjef), Teater Ibsen, Hedmark teater og Det Norske teatret. Men i denne sammenhengen er det kanskje hans årelange erfaring som instruktør og pedagog på skuespillerlinjen på NISS som teller mest?

– Jada, sier han litt utålmodig. – Jeg er jo vant til studenter. Disse er uansett tredjeårsstudenter på et høgskolestudium, så det blir jo noe annet.

Men allikevel. At denne oppsetningen har vært spesielt utfordrende prøvemessig, innrømmer han gjerne. 20 av skuespillerne deler fem roller. I to forskjellige lag.

– Kommentarene, ferdigstillelsen… Du vet: Da vi har vært ferdige med én av hovedrollene sine scener, så har vi måtte gjøre det hele igjen fire ganger til. Og det har vært krevende.

Det er like før gjennomgangen skal starte, og Henrik Amundsen, som er produksjonsansvarlig, kommer inn i samtalen.

– Få med at Aksel-Otto har bidratt med et voldsomt engasjement fra dag én. Han har fått frem det nære og det såre i historien, han har gjort mange smarte regigrep, – og ikke minst det at han har klart å holde track på en så svær gjeng med delte roller, er imponerende!

– For Musikkteaterhøyskolen er det viktig satse på en produksjon som dette, bryter Johanne Karen Hagen inn. Forestillingen er skolens vindu utad, og med denne gruppen studenter som er så sammensatt, så er det noe for alle. De må virkelig stå i skuespillerprestasjonene, og det er veldig ærlig og nakent.

– Da blei de kjempeglad!
Jeg vil ikke slippe Henrik helt, og spør han: Hvordan var studentenes reaksjon da dere fortalte dem at årets oppsetning skulle være Frendelaus?

– Da blei de kjempeglad!

Henrik Amundsen smiler bredt. De fleste hadde hørt om om Frendelaus, og de ønsket seg veldig sterkt å spille en hel musikal, ikke bare gjøre en showcase. I denne forestillingen er det mange roller, og studentene har virkelig tatt til seg materialet, sier han begeistret.

Og jeg merker meg at en produksjonstid på åtte uker har tatt på. Ser både Henrik og Johanne litt slitne ut? Eller er de mest lykkelige? Kanskje mest det siste.

– Men vi er urovekkende rolig, sier Johanne. – Er det lov å si at vi er i rute?

Henrik Amundsen og Johanne Karen Hagen. Foto © kulturell.no

Spent. Og litt sliten foran premieren. Men mest spent. Henrik Amundsen og Johanne Karen Hagen. Foto © kulturell.no

Både Aksel-Otto og resten av produksjonsteamet har lagt inn gode sikkerhetsmarginer. De har vært på Cosmpolite en uke i forkant av premieren og har kjørt gjennomganger siden da. Teamet har et godt samarbeid med Cosmopolite og kjenner også stedet godt, etter som de var her også i fjor med forestillingen Sweet Charity. Men da gjorde dere mer av forestillingen på scenen?

– Ja, vi bruker nok mer av gulvet foran publikum denne gangen, sier begge to. Og både nærheten mellom skuespillerene og publikum, og det at, ja igrunn hele forestillingen er så naken og nær, gjør at publikum får mer utbytte av detaljene.

– Selv om det er gøy med storslagne forestillinger, så får man her oppleve det storslagne i det emosjonelle materialet, vektlegger Henrik.

Stort orkester
Oppe på scenen sitter det som i norsk musikkteatersammenheng ofte blir presentert som et «stort orkester». Og, ja: Musikkteaterhøgskolen har tatt seg råd til et orkester med levende musikere på scenen?

– Det stemmer.  Tor Ingar Jakobsen har omarrangert musikken, og har fått et veldig godt samarbeide med Barrat Dues musikkinstitutt som stiller med musikere som har dette som del av sitt studium, sier Johanne. – Musikerne her helt på høyde med våre egne studenter, og er fortreffelig ledet av Victor Berg.

Gisle Kverndokk har også inspisert noen av gjennomgangene, og det rapporteres at han har vært meget fornøyd.

Applausmusikk sett fra trompetens notepult. Foto: © kulturell.no

Applausmusikk sett fra trompetens notepult. Foto: © kulturell.no

Mens vi har snakket, har ensemblet fått ti minutter pause. Johanne og Henrik ber også om en liten pause, så jeg benytter sjansen til å lese litt mer om produksjonen på hjemmesiden til Musikkteaterhøyskolen:

– “Frendelaus” er historien om hittebarnet Remi, som blir solgt av sin fosterfar til Far Vitalis, eieren av en liten omreisende teatertrupp. Remi reiser rundt med Vitalis og dyra hans, og han må underholde for å tjene penger til kost og losji. Da Remi var ett år ble han bortført fra sine biologiske foreldre i England. Men hvordan endte han opp i en fosterfamilie i Frankrike? Vil han klare å finne veien hjem? Samtidig er det noen som leter etter ham, men er det Remis foreldre, eller er det mørke krefter som vil kvitte seg med ham?»

Forresten: Så jeg ikke en hund i gangen på vei inn i salen?

Jeg sniker meg ut i foajeen, og der står han fremdeles. Bundet til kostymebordet og symaskinen.

Kostyme- og syhund. Foto: ©kulturell.no

Kostyme- og syhund. Foto: ©kulturell.no

Det er rektor Kjersti på Musikkteaterhøyskolen sin hund, får jeg høre. Kjersti Riise Karlsen som har ansvaret for de flotte kostymene sammen med Benedicte Brænden. Hunden til Kjersti er alltid med, blir jeg fortalt.

Kanskje han kunne vært med i forestillingen, lurer jeg på, mens jeg går inn i salen igjen for å finne Henrik og Johanne.

For nå kaller regissøren inn til gjennomgang. Og jeg får straks se en mye større hund på scenen…

En av de flotteste norske musikalene
Dere kunne jo valgt en av de store amerikanske musikalene. Er det litt dristig å velge noe norsk?

– Jeg synes ikke det er spesielt dristig. Og det var et svært bevisst valg fra vår side. I vår posisjon som høgskole er det viktig å presentere noe fra det norske repertoaret. Vi må –og vi vil – være med å løfte norske musikaler!

Johanne ser bestemt på meg. Dette er virkelig noe hun mener sterkt.

Men det er jo en ganske komplisert og stor produksjon?

– Ja, jeg må bare si: Alle ære til Aksel-Otto som har vært utrolig oppfinnsom. – Vi har jo ikke akkurat noen dreiescene her, ler hun. Og de av våre lesere som så produksjonen til Mathias Davids på Det Norske Teatret i 2003, husker at dreiescenen var en viktig del av scenografien.

Men det var da.

Nå er avgangsklassen på Musikkteaterhøyskolen er kommet inn i salen, sminken er freshet opp og kostymene justert. På regibordet drøftes de siste endringer, og stillheten senker seg i lokalet.

Vi har fått lov til å få en sniktitt på første del av gjennomgangen.

– En av de flotteste norske musikalene, sier Johanne til meg i det musikken starter.

Siste drøftinger før gjennomgangen starter. Foto: © kulturell.no

Siste drøftinger før gjennomgangen starter. Foto: © kulturell.no

Er det nokon som har sett han?
Så er avgangsklassen i gang med gjennomgangen. Skuespillerne er helt innpå oss, og vi ser all mimikk svært tydelig.

Vi var så heldig å kjenne musikken fra før, så det sprer seg en varme i hele kroppen straks den strømmer ut fra orkestret. Kjente sanger. «Er det nokon som har sett han»…  «Når pappa kjem heim»….

Ensemblet bobler av overskudd. Vi er ikke så mange i salen, men alle kjenner umiddelbart nærheten til ensemblet.

 

Frendelaus, Musikkteaterhøyskolen, juni 2016. Foto: © kulturell.no

Frendelaus, Musikkteaterhøyskolen, juni 2016. Foto: © kulturell.no

– Haha!

Det er Aksel-Otto Bull som ler høyt fra regibordet. En replikk, eller var det bare et ansiktsuttrykk hos en av skuespillerene, som gjøres litt annerledes enn ved forrige gjennomgang? Eller kanskje det lille blikket de hadde øvd så lenge på endelig satt?

På vei ut av salen, stryker jeg forbi Johanne.

– Jeg gråter mine modige tårer. Hver gang, hvisker hun.

Og jeg skjønner henne godt.

 


Oppdatert 18.06.16 kl 16.52

 

Musikalen Frendelaus spilles lørdag 18. juni kl. 14.00 og 19.00 og søndag 19. juni kl 14.00 og 19.00.

Mer informasjon og billetter på Musikkteaterhøyskolen.no.

 

Flere bilder fra de første scenene. Foto © kulturell.no

Frendelaus med avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

"Frendelaus". Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

"Frendelaus". Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

"Frendelaus". Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

P1210947

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

"Frendelaus". Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

"Frendelaus". Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

"Frendelaus". Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

"Frendelaus". Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

"Frendelaus". Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

"Frendelaus". Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

"Frendelaus". Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

"Frendelaus". Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

"Frendelaus". Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

"Frendelaus". Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

"Frendelaus". Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 

"Frendelaus". Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

«Frendelaus». Avgangsklassen fra Musikkteaterhøyskolen. Cosmopolite, juni 2016. Foto: © kulturell.no

 


Mer informasjon om Gisle Kverndokk

Morten Hagevik Morten Hagevik

Kulturkritiker og kommentator. Først og fremst glad i, og interessert i, alt som har prefikset samtid. Kulturpolitikk, musikk og musikkteater som spesialområde.

- Til å ta og føle på

Noen hevder at musikk er en abstrakt kunstform. Men lørdag kveld var den både til å ta og føle på.


Dette må du vite

Den dagen korpset ditt skal spille på NM. Det er den dagen det meste annet i livet ditt slutter å eksistere. Og om du har lyst til å prøve ut både nerver og stamina, så er NM noe for deg.


- Godt det er lenge til NM!

Han visste godt hva han sa. Dirigenten vår. - Godt det er lenge til NM, lissom. Vi visste at det bare var noen dager igjen. Og alle i korpset kjente at pulsen steg.


Forrige innlegg
Neste innlegg
hits