Det starter med en unison tone i orkesteret. Strykere. Kvinten i tonearten i en illevarslende tremolo ”– I had a dream, a dream about you…” gauler Ethel Merman ut. Og jeg er forhekset fra første tone.
Ethel Merman ble født 16. januar 1908, og hun var aktiv som sanger i over 50 år. En rekke av de største komponister og tekstforfattere skrev både sanger og musikaler til henne: Irving Berlin, George Gershwin, Cole Porter, Stephen Sondheim, Jule Styne. Hun var, uten sammenligning, den største stjernen på Broadway, og hun hadde (også uten sammenligning) den største stemmen på Broadway.
De fleste show hun var stjerne i, ble en suksess, og hun ble derfor favorittskuespilleren hos mange komponister og produsenter,- og naturligvis hos publikum.
Og ikke bare på Broadway. Hun spilte i en rekke filmer fra Hollywood: Anything goes, Alexander´s Ragtime Band, Call me Madam, There´s no business like show business. Hun var 72 år da hun var med i sin siste film i en mindre rolle (”Airplane”, 1980)
Har du hørt Ethel Merman, glemmer det du ikke. Hennes stemme var unik: Klar og sterk. Der hvor andre sangere trengte mikrofon, så hadde ikke Ethel behov for det, nei!
En av musikalene som ble skrevet til henne, var «Gypsy». Hun hadde ikke bare hovedrollen, men hadde også planlagt musikalen lenge. Og hun var nå en så stor stjerne, at hun kunne plukke komponist. Og det ble Jule Styne.
Historien handler om en mor (”Rose”) som lever gjennom sine barn. Og hun ønsker at de skal bli store i show-business, altså det hun aldri ble selv.
Tenk deg hennes fortvilelse, da den yngste datteren, som er stjerne i morens lille familieforestilling, bestemmer seg for å slutte. Hva skal moren gjøre? Endelig avslutte det omflakkende livet? Slå seg til ro.
Nei.
Hun sier, med tydelig utestemme:
Finished?!! We´re just beginning!!!
Så får hun rett og slett et sammenbrudd for åpen scene.
Etter den forurolige åpningstonen på «Everything´s coming up roses», ledes vi inn i en lykkelig sang med glade vers. –Du kan få dette til, sier Rose til sin gjenværende datter. – Bare slapp av, du blir fantastisk!
Vi lar oss lett begeistre. Everything´s coming up roses, lissom.
Så kommer det.
Orkesteret går tilbake til hovedtreklangen, men bassen spiller kvinten. Samme tone som Ethel Merman synger. Trombonen tar over melodien. Spiller sammen med henne, men en oktav under.
Honey everything’s coming up roses and daffodils…
Stemmen hennes blir – om mulig – enda mer intens. Hun tar ut armene, for å markere hver eneste takt. Naturligvis er det unaturlig, overdrevet, desperat.
Everything’s coming up sunshine and Santa Claus…
Neste linje begynner å synge akkurat litt før orkesteret. Før eneren. Enda mer off-beat. Enda mer fortvilelse i stemmen. Skranglete rytme. Hun synger gravis langsommere…
Everything’s gonna be bright lights and lollipops…
Enda langsommere. På ”bright” sprekker stemmen litt. Akkurat der. Styne, Sondheim og Merman vil fortelle oss at: – Neida, ikke særlig bright her nei…
Everything’s coming up..
Vi merker vi en sterkere besluttsomhet i stemmen
roses…
Det eneste ordet i sangen hvor hun puster både foran og etter ordet. Rose klarer nesten ikke mer nå. Hennes tilværelse har vært på vei til å falle sammen, men så…
for me…
Der ja. Det er for henne. For showmoren. Det er hennes ambisjoner det egentlig handler om.
Hun er på sitt mest skremmende nå. Uansett hvor mange ganger jeg ser dette, så blir jeg redd. Det at hun slenger på ”for deg”/”for you” til slutt, er det ingen som tror på. Hun gjør ingenting for sine barn, alt handler om henne.
and for you!!!
—
Musikalen Gypsy ble akkurat den suksessen Ethel Merman håpet på. Den spilte over 700 ganger på Broadway i 1959, og har siden vært spilt over hele verden. Sangere som skal spille Rose går alltid til oppgaven med ærefrykt. Og vil alltid måtte måles etter hun som skapte denne rollen aller første gang, Ethel Merman.
Datoen: Daglige kulturessays om kulturpersonligheter innenfor musikk, dans, teater og litteratur. Felles for alle er at de har betydd noe for forfatteren.
