For mange år siden gikk jeg rundt på kirkegården Pére-Lachaise i Paris. Målet var – som for så mange andre – Jim Morrison sin legendariske grav. Men av en eller annen grunn klarte jeg ikke finne den (og ja, den er ikke vanskelig å finne). Plutselig ser jeg, rett foran meg, et navn som jeg kjente fra før. Jean-Baptiste Moliére.
Tilværelsen som skuespiller startet på verst mulig måte. Amatørkompaniet til Jean-Baptiste gikk konkurs, han ble sendt i gjeldsfengsel, og de neste 12 årene måtte gjengen reise Frankrike rundt på det som var nærmest sultegrensen.
Men Jean-Baptiste tok ikke dette som et nederlag. Nei, han lærte seg en skuespillers håndverk: Hvordan lage ulike figurer med sterk karakter ut av ingenting, hvordan improvisere, hvordan kjenne sitt publikum. Han gjorde seg kjent med teaterstykker fra den italienske Commedia dell`arte-tradisjonen, og han likte å skrive stykker selv.
Moliére ble for fransk komedie det som Shakespeare er for engelsk drama. Han skapte en helt ny sjanger: Comédies-ballets, en kombinasjon av komedie, musikk og dans. I nærmere halvparten av alle hans verk inkorporerte han både musikk og dans. Komponistene var ofte Jean-Baptiste Lully og Marc-Antoine Charpentier.
Jean-Baptiste Molière ble født den 15. januar 1622. Da han døde, bare 51 år senere, var han blitt en av de største navnene i fransk kulturliv. Han var blitt en superstjerne, både som skuespiller og forfatter. Hans komedier og farser la grunnlaget for mye av den moderne dramatikk. Hans sannhetssøken – det at han tok opp dagligdagse situasjoner og personer og viste dem frem for oss i all sin lattervekkende konsekvens, var noe nytt. I sine stykker viser Moliére oss mange motsetninger som vi kan både le og gråte av. Og både konger og fattigfolk lo av hans skuespill. Jean-Baptiste ville både more og begeistre.
Tilbake på kirkegården studerer jeg hans gravsted. – Visste du at Moliéres levninger ble flyttet hit til La Pére-Lachaise for å gjøre kirkegården mer populær, stotrer en eldre fransk dame til meg på engelsk. – Hva? – Joda: Kirkegården var ikke så veldig mye brukt, og de tenkte at om det var noen berømte franskmenn begravet her, så ville den bli populær.
Og jeg visste umiddelbart at dette ville Moliére elsket.
Moliéres gravsted
(Toppbilde: Tine Poppe/Oslo Nye Teater av Bjarte Hjelmeland i forbindelse med deres forestilling «Hypokonderen» i regi av Kim Bjarke)
Datoen: Daglige kulturessays om kulturpersonligheter innenfor musikk, dans, teater og litteratur. Felles for alle er at de har betydd noe for forfatteren.
