Så var vi der igjen. Etter mange års kamp om forsvarsmusikken, ser det nå ut til at Luftforsvarets Korps i Trondheim og Marinemusikken i Horten skal føres ut foran eksekusjonspelotongen.

Forslaget til statsbudsjett er lagt fram og sjelden har vel ordlyden føltes mer misvisende enn akkurat denne gangen. Nå skal korpsstrukturen harmoniseres, og sparekniven frem. I budsjettforslaget står det følgende:

«I langtidsplanen for 2017–2020 legger derfor regjeringen opp til at korpsstrukturen skal harmoniseres med behovet og tilpasses Forsvarets øvrige struktur. Det er også behov for en effektivisering av ledelse og administrativ støtte. Omstruktureringen fra fem til tre profesjonelle korps, i tillegg til etableringen av felles sentral ledelse, skal gjennomføres innen 31. desember 2017.»

For oss som har fått oppleve at kraften i musikk er vel så kraftig som våpen, føles dette bare trist. For i musikken betyr det å harmonisere å legge til akkorder på en melodilinje. Skape noe vakkert. Skape musikk.

I politikken betyr harmonisering dessverre noe helt annet.

Forsvarskorpsene består av profesjonelle og dyktige musikere, som i hele sin historie har vært stolte ambassadører for forsvaret. Som et mildt bindeledd mellom militæret og samfunnet har de hatt et ansvar for å representere når det skjer noe viktig.

De har møtt den norske befolkningen over hele landet med varme og tilgjengelighet som har satt dype spor. Så dype at hele korps-Norge nå gråter inni seg for det som er i ferd med å gå tapt. Samhandling med sivilistene skal prioriteres bort og forsvarets egne oppdrag er det eneste viktige. Det står videre i budsjettforslaget:

«Forsvarets musikk deltar i Forsvarets egne seremonier, og utfører oppdrag knyttet til kongehuset, Stortinget og regjeringen. I fremtiden skal Forsvarets musikk være dimensjonert for disse oppdragene. Dette vil ha konsekvenser både for korpsstrukturen og for Forsvarets evne til å samhandle med det sivile samfunnet på musikkområdet.»

Bare for å være tydelig. Det å samhandle med det sivile samfunnet på musikkområdet er vanskelig å bare pakke bort i en liten kort budsjettsetning. Vi som kjenner forsvarskorpsene vet at denne samhandlingen er mye mer.

Hver og en av musikerne – og lederne slik vi kjenner de – er enkeltpersoner som bryr seg om musikken og kulturen. De har og tar et ansvar i sitt lokalområde for at kulturen skal blomstre. Dette er enkeltpersoner som er dirigenter, instruktører, forbilder og tilfører alle på sine forskjellige vis noe viktig tilbake til det sivile samfunnet.

Som ensembler er korpsene viktige formidlere av norsk musikk. Få land i verden har en så sterk forankring til korpsmusikk som Norge, og vi er i ferd med å miste noen av de synligste formidlerne av dette hjørnet i norsk kultur. Korpsmusikk er ikke en sjanger i seg selv, men et mangfold av musikkuttrykk som ikke spilles så mye på TV og radio – og som gir plass til tradisjoner og musikkhistorie.

Forsvarets musikk er en av landets eldste og viktigste kulturinstitusjoner og feirer ironisk nok 200 år i 2018. Det har skjedd mye de siste 200 årene i Norge og vi kan se tilbake på perioder hvor økonomien har vært mye dårligere enn nå. Ved å legge ned disse korpsene drar vi opp stigen etter oss og lar regionene og de unge musikerne stå igjen for seg selv.

Det å ikke ha forbildene sine og fremtidsambisjonene tett på gjør noe med drømmene til folk.

For jeg har sett den unge musikanten få tent en gnist i seg. Bli gitt en tro på at det finnes en fremtid som musiker bare en øver mye og godt. Det å bli instruert, coachet og dirigert av profesjonelle musikere gir inspirasjon og kraft til å satse videre.

Det var en viktig del av min egen oppvekst og jeg er er blitt gammel nok til å se mange venner fra den gang føre arven videre. Som musikere i akkurat forsvarskorpsene. På samme måte som sine forgjengere tar de ansvaret og lar nye drømmer bli skapt og er garantister for en viktig del av den norske kulturhistorien.

Så også kommende generasjoner skal kunne spille en viktig rolle.

Les også tidligere artikkel: Bevar Forsvarskorpsene

Kongelige norske marines musikkorps i Horten, populært kalt «Marinemusikken»