Tilbake

Kategori: Datoen

Glemte tidsbilder

12. januar

Et tidspunkt i historien var hans operaer de mest spilte i verden. Nå er de fleste glemt. Men Askepott glemmer jeg aldri.

Den unge mannen ville gjerne bli kunstmaler som sin far, men da han etter noen år på Kunstakademiet i Venezia fant ut at heller ville bli komponist, var det ingen vei tilbake.

Ermanno Wolf ble født 12. januar 1876, og hans hele hans liv tilbrakte han delvis i Italia, og delvis i Tyskland. Det ble sagt at han alltid lengtet til det landet han ikke oppholdt seg i. Da han var 19 år føyde han til sin mors italienske etternavn til sitt eget tyske, slik at Ermanno Wolf-Ferrari ble hans fulle navn.Hans tyske far og italienske mor bidro nok til denne dualismen i unge Ermanno.

Som ung musikkstudent ble jeg kjent med Wolf-Ferraris opera Askepott, i en sjarmerende oppsetning sammensatt av studenter og profesjonelle i Oslo. Regi ved Agnes Randers-Pehrson, og orkestrert for et mindre orkester av den unge komponisten Gisle Kverndokk,- som også var dirigent for oppsetningen.

Wolf-Ferraris smektende rytmer, romantiske arier og svært dramatiske scener var et svært hyggelig møte for en ung musikant. Ikke minst den usukrede versjonen av Askepott: Her var alt som kunne minne om Disney skrellet vekk,- og blodet sprutet fra de onde stesøstrenes føtter da de skar av seg både tær og hæl for å få plass i Askepotts sko.

Ermanno skrev operaen Askepott da han var 24 år, og det var hans tredje av totalt 15 operaer. Flere av disse ble enormt populære, og ved inngangen til 1. verdenskrig var hans operaer av de som ble mest spilt i hele verden.

Etter å ha pendlet mellom de to landene, som i perioder hadde vært i krig med hverandre, døde Wolff-Ferrari av et hjerteinfarkt i 1948. Hans operaer, og mye av hans øvrige musikk, var allerede da for nedadgående, og ble aldri igjen så populære som de engang hadde vært.

Men som tidsbilder på en komponist som med sine komiske operaer i sin samtid var umåtelig populær, setter jeg noen ganger på hans musikk. Og minnes operaen Askepott. Og påminnes om hvilken usikker størrelse suksess kan være.


Datoen: Daglige kulturessays om kulturpersonligheter innenfor musikk, dans, teater og litteratur. Felles for alle er at de har betydd noe for forfatteren.

Les flere her!

Morten Hagevik Morten Hagevik

Kulturkritiker og kommentator. Først og fremst glad i, og interessert i, alt som har prefikset samtid. Kulturpolitikk, musikk og musikkteater som spesialområde.

Intermezzo

Ermanno Wolf-Ferrari
(født 12. januar 1876 – død 21. januar 1948)

Intermezzo (3. akt) fra Der Schmuck der Madonna
Herbert von Karajan/Berliner Filharmoniker

https://open.spotify.com/track/2svtzUh5CPvnuUHe4jrpFq

Finished?!! We´re just beginning!!!

Det starter med en unison tone i orkesteret. Strykere. Kvinten i tonearten i en illevarslende tremolo ”– I had a dream, a dream about you…” gauler Ethel Merman ut. Og jeg er forhekset fra første tone.


Flyttet grav til fransk superstjerne

For mange år siden gikk jeg rundt på kirkegården Pére-Lachaise i Paris. Målet var – som for så mange andre – Jim Morrison sin legendariske grav. Men av en eller annen grunn klarte jeg ikke finne den (og ja, den er ikke vanskelig å finne). Plutselig ser jeg, rett foran meg, et navn som jeg kjente fra før. Jean-Baptiste Moliére.


– Noter er bare tegn

Hvordan havnet et lite orkester i utkanten av Europa plutselig i verdenstoppen?


Forrige innlegg
Neste innlegg
hits