Jeg er forlengst kvitt bankbrikken, og klokka mi kjenner igjen hvem jeg er. Jeg betaler med fingeravtrykk på mobilen. Men Filmbib krever et plastkort (eller var det papp?) for å kjenne igjen hvem jeg er.
Langt under radaren på flere norske kulturredaksjoner (med unntak av aftenposten.no, tek.no, og kulturell.no, selvsagt!), åpnet den nasjonale filmtjenesten FILMBIB i går. Det var selveste kulturministeren som foretok åpningen på Deichmanske, og jeg har gleda meg til å teste ut tjenesten. Og det er ikke så rart!
Bare hør hva de reklamerer med: – Gratis tilgang til kortfilmer, dokumentarfilmer, forfatterportretter. Filmer fra nyere regissører og fra Anja Breien, Margret Olin, Torill Kove, Harald Zwart og Sara Johnsen. Historisk interessante, kritiske og samfunnsaktuelle.
I forhåndsomtalen står det til og med:
«Du bør besøke tjenesten ofte. Det vil stadig bli lagt til filmer.»
I ettermiddag var jeg klar til å logge meg på. Forventningsfull og spent.
Men hvor i (#/&$»% er lånekortet?! Ikke i lommeboka, jaffal.
Så nært, men så langt ifra…
Etter en time leting var jeg klar til å ringe hvem-som-helst med lånekort og spørre om jeg kunne låne kortet hennes. Men så ble jeg i tvil om hun hadde PIN-kode. Måtte ikke den fåes av biblioteket? Eller står den på kortet? Og kan man ringe biblioteket eller må man stikke innom selv? Og leste jeg ikke et sted at biblioteket ditt må åpne for tjenesten først?
Jeg myser på et bilde jeg finner på tjenestens Facebook-side:
Skjermdump fra filmbib sin Facebook-side.
Midt i bildet ser jeg plakaten for filmen «Kjøttsår». Var ikke den nominert til Gullpalmen i Cannes for noen år siden? For kortfilm, altså? Åååå: Den hadde det vært gøy å sett nå. Men hvor ER lånekortet?!?!
Mange spørsmål, få svar
Følelsen av desperasjon sniker innpå meg. Sjekker App Store der jeg finner flere app-er med «biblio-» i navnet, men ingen som ligner på en lånekorttjeneste. Sjekker minid.no, og finner ut at jeg kan identifisere meg for helsetjenester, advokater, revisorer, spilloperatører… men ikke bibliotek. Kan jeg gå inn via banken min? De vet jo ihverfall hvem jeg er. Men neida.
Er bibliotekverden så langt etter den digitale utviklingen at man fremdeles driver med plastkort? Eller er det noe jeg ikke har forstått? Det aner meg at det siste kanskje er tilfelle. Husker plutselig at min spreke pensjonstsvigermor sitter på hytta med iPad-en og leser bøker fra biblioteket. Snakka ikke hun noe om et lånekort og en pin, mon tro? Er det rett og slett jeg som ikke har fulgt med i timen?
Etter en time gir jeg opp. Da har jeg lest meg frem til at det kommer en egen app for tjenesten. Og skjønner at jeg rett og slett må finne lånekortet mitt. Eller få et nytt på biblioteket. Det er jo uansett en stund siden jeg var innom.
Og hvem vet: Kanskje finner jeg noen bøker jeg har lyst til å låne i samme slengen?
——
Har du både lånekort og pin-kode? Prøv tjenesten og fortell meg gjerne hva du syns!
Her er Facebooksiden til filmbib.no
