Tilbake

Kategori: Politikk

Inn til kjernen? Del 1.

Stille jubel for jubileumskonferanse

400 kunst- og kulturinteresserte på ett brett høres jo ut som en kjempefest. Hvorfor det ikke helt ble hæla i taket, lurer jeg egentlig på.

Harstad, 4.–5. november 2015
Norsk kulturråds årskonferanse (artikkel 1)

Jada. Vi skjønner opplegget i det kolonnen med flybusser kjører inn i byen. Norges 22. største by er kjæmpestolt over å få arrangere Norsk kulturråds årskonferanse.  Enhver lysstolpe har Kulturråds-banner med jubileumslogo sentralt plassert. Fjellene rundt byen er pynta med et kledelig dryss av vintersnø, og en – som bestilt – frisk og skarp høstluft slår i mot søringan fra hele landet. Velkommen til Harstad.

Alle ut av flybussen og med den uniformerte kulturelle trillekoffert inn til registrering og lett lunsj. Dette har de fleste gjort før. Mange ganger. Kanskje både 10 og 20 år.

Kulturbyråkratiet. Norsk kulturråds årskonferanse 2015 ©kulturell.no

Kulturbyråkratiet. Norsk kulturråds årskonferanse 2015 ©kulturell.no

Kulturhuset, som vi husker som litt større, – men fremdeles imponerende plassert helt ute på brygga,- fylles opp med over 400 kulturbyråkrater og politikere. Og noen kunstnere da. Og tidligere kunstnere. Og tidligere byråkrater som har forflyttet seg over i det private næringsliv.

– Vælkommen!

En smilende og matglad kokk stapper en fiskeburger i neven vår. Vælkommen!

Ja, la meg ta det med mat opp først, forresten. Hvor viktig er ikke maten på en vellykket konferanse?

Selvsagt ikke det viktigste. Mange av oss har vært på konferanser hvor maten var skrekkelig, men hvor innholdet forøvrig var helt adekvat. I Harstad har de virkelig klart å kombinere det meste. Den allerede nevnte fiskeburgeren følges opp av hjemmelaget muffins (stor versjon), ferske boller (enorm versjon), en-eller-annen-type falaffel (flat versjon), frukt og atter frukt (oppkuttet versjon). Isvann og kaffe. Og ikke minst en utoverordentlig festmiddag som jeg kommer tilbake til.

Alt er laget lokalt, og alt blir presentert fra scenen som «[sett inn navns] berømte boller» osv. Men vel hjemme er det meste av opphavspersonenens navn gått i glemmeboken. Så kjære arrangører: Ta gjerne med informasjon om all mat også i programmet neste gang. Den er viktig.

Hadde ikke egentlig planlagt å skrive om maten. Dette må bli en rapport i flere deler, skjønner jeg nå.

Fiskeburger. Brygga. Harstad. Perfekt. Norsk kulturråds årskonferanse 2015 ©kulturell.no

Fiskeburger. Brygga. Harstad. Matkultur. Bra start. Norsk kulturråds årskonferanse 2015 ©kulturell.no

Møteplass

Egentlig er det litt rart å starte rapporten fra årets konferanse med maten. Etter 6 eller 7 slike konferanser må jeg innrømme at jeg husker lite av det vi har putta i oss. Oppriktig talt: Det er egentlig lite som har festet seg av det programmatiske innholdet i de ulike konferansene i årenes løp. Bevares: Et innlegg her, og en paneldebatt der, sitter igjen. Men det generelle inntrykket av de programmerte delene er ganske jevnt over… grått.

Møtene mellom mennesker i pausene derimot. Og selv om jeg har lite statistikk å slå i bordet med, og naturligvis ikke har snakka med de fleste (kommer også tilbake til det), så er det etterlatte inntrykket litt grått.

Hvor mange ganger har jeg ikke hørt: – Dette skjønte jeg lite av, dette var lite relevant, hvorfor var akkurat disse valgt som innledere osv osv. Og så det sedvanlige sukk: – Men det er jo ikke derfor jeg er her. Jeg er jo her for å møte folk, kollegaer, medsammensvorne! – Kanskje til og med møte kulturministeren eller statssekretæren.

Med et etterlengtet bittelite sukk. Kommer også tilbake til det i morgen. Jepp. Denne rapporten blir lengre enn jeg hadde tenkt.

Kunsten møter folket

Det som sitter igjen fra fjorårets konferanse, er f.eks. Lotta Melins lattervekkende, men akk så realistiske innlegg om skjemaveldet som møter kunstnere (du kan finne det her, men husk å se for deg et skjema på ca 50 meter også…), Dror Feilers over-the-top-innlegg i 2013, og noen til. Noen innslag som har truffet akkurat meg, og sikkert noen innslag som treffer andre.

I så måte er årskonferansene på sitt beste et speil av samtidskunstens ulike uttrykk, – selv om jeg er usikker på om det har vært intensjonen til arrangørene. Hvordan skulle man forresten oppnå dét i en allerede tettpakket konferanse? Og hvordan skulle man rekke over best-of samtidskunst i Norge? Og ikke minst: Hva er best-of?

Allikevel: Jeg er alltid spent på hva og hvem som blir presentert for oss.

I invitasjonen til årets konferanse presenteres vi for over 50 bidragsytere. Dette er både politikere, foredragsholdere og kunstnere. Skroller selvsagt gjennom på forhånd. Men det er uoversiktlig og lite systematisert. I programheftet som vi får utdelt på Kulturhuset er det bedre. Kunsten på konferansen blir presentert først.

I det mørket senker seg i salen, rekker jeg å lese noe om at det «presenteres kunstneriske arbeider som skal kaste lys over verditematikken og jubileet». Interessant! Og så er vi igang.

Nettopp: Forsvarets musikkorps Nord-Norge

Kulturrådet kunne neppe funnet en mer dagsaktuell åpner enn musikerne fra Forsvarets musikkorps Nord-Norge. Takk! (Erik har tidligere skrevet om hvorfor nettopp forsvarsmusikken er sentral i norsk kulturliv). Messingkvintetten fra Forsvarets musikkorps Nord-Norge tar oss med inn i Rolf Wallins Messingkvintett (1979).

En trolsk lyssatt blå blekksprut (?) sprer godstemning og nysgjerrighet i salen, og den fanfarelignende åpningen er perfekt! Jeg lener meg tilbake i setet og nyter musikernes imponerende presisjon og klangbehandling. Spesielt 2. sats er nydelig!

Etter noen minutter, altså virkelig midt i stykket, skjer det noe. Vaskehjelpa kommer ruslende inn på scenen med en kniv…

Forsvarets musikkorps Nord-Norge/Jennie Bringaker ©kulturell.no

Forsvarets musikkorps Nord-Norge/Jennie Bringaker ©kulturell.no

——

I morgen får du vite mer om vaskehjelpa og ministeren, og du får også vite hva som fikk min helt Frank Aarebrot til å sovne. Eller lyttet han egentlig bare med lukkede øyne?

I mellomtiden: Meld deg gjerne på vårt nyhetsbrev (nederst på siden).

(Inn til kjernen? Del 2)

(Inn til kjernen? Del 3)

Morten Hagevik Morten Hagevik

Kulturkritiker og kommentator. Først og fremst glad i, og interessert i, alt som har prefikset samtid. Kulturpolitikk, musikk og musikkteater som spesialområde.

Terningkast: 5

Bilde som illustrerer terningkast 5

En av de beste konferansene til Norsk kulturråd de siste år. Gode bookinger, interessante debatter og variert program som stort sett treffer.

Norsk kulturråd

Norsk kulturråd gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet, er en pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter, driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål. Kulturrådet har flere ulike forvaltningsoppgaver knyttet til virksomheten. Fagadministrasjonen er sekretariat for de tre styrende organene Rådet, Utvalget for Statens kunstnerstipend og Styret for Fond for lyd og bilde. Kulturrådet har dessuten ansvar for en rekke utviklings- og forvaltningsoppgaver i og for museumssektoren, og er også kontaktpunkt for EUs kulturprogram og partner i EØS kulturutvekslingsprogram.

– Få det til å låte!

Tusenvis av øvetimer skal krones med en oppføring på under 30 minutter.


Ingen spøk!

Janitsjar-NM er ingen spøk. Kanskje nettopp derfor det er så moro.


Stillhet

Noen ganger er dette det eneste du trenger. Stillhet.


Forrige innlegg
Neste innlegg
hits