Tilbake

Kategori: Politikk

Inn til kjernen? Del 3.

Penal, panal, pinal, ponol, punul...

Harstad, 4.–5. november 2015
Norsk kulturråds årskonferanse (artikkel 3 av 4)

Inn til kjernen? Del 1.
Inn til kjernen? Del 2.

Kulturminister Thorhild Widvey går av scenen, og hennes ønske om «– et kulturliv som er enda mer åpent og enda mer grensesprengende» henger som et lite spørsmål i salen. Betyr dette at kulturlivet i dag er for lite åpent og for lite grensesprengende? Eller var det mer ment som en generell oppfordring til å åpne og grensesprenge mer? Slike generelle ønsker er uansett vanskelig å gripe tak i, og minner meg om organisasjonen Frivillighet Norge som i en årrekke hadde mottoet «Mer og bedre frivillighet». Rekk opp hånden de som er mot bedre frivillighet. Ikke? For hva betyr det egentlig?

Jaja, det ble jo ingen debatt etter ministerens tale. Ingen innlegg. Og ikke så mye prat om den i pausen etterpå heller.

Ikke nok med mat og klær

Kulturrådet henter ofte inn internasjonale størrelser til sitt åpningsforedrag. Et pust fra den store verden. En problemstilling og virkelighet som forsøksvis vekker forsamlingen. I år var den egyptiske kulturaktivisten Basma El Husseiny hovedinnleder. Og for en innleder!

Basma El Husseiny (fra Norsk kulturråds hjemmeside)

Basma El Husseiny (fra Norsk kulturråds hjemmeside)

Vi leser i programmet at hun kommer rett fra sitt kulturarbeid blant syriske flyktninger i Libanon, og at hun gjennom 20 år har bidratt til utvikling av kulturpolitikk og bedre vilkår for kunsterisk arbeid i den arabiske regionen. Vi finner noen sitater på Kulturrådets hjemmeside som forklarer hennes bakgrunn ytterligere: Det er ikke nok å gi flyktningene mat og klær, de trenger noe å leve for også.

Vi som har jobbet med barn, unge og voksne,– og sett musikkens kraft tenne gnisten i eldres øyne, vet jo dette. Og det er skrevet tusenvis av bøker om dette temaet. Hvor viktig det er med kunstopplæring i skolen. I fritiden. Det å mestre noe sammen med andre. El Husseiny forteller altså ikke noe nytt. Men noe som vi vet må repeteres igjen og igjen.

Forsamlingen vet det ikke da, men Basma El Husseiny holder etter min mening konferansens aller viktigste innlegg! Hun snakker på inn-og-utpust om The enpowerment that comes from culture. Hun forteller oss om hvor viktig det er å bli sett, og at barna i sin skapelsesprosess virkelig blir sett og anerkjent.

Europas migrasjonskrise er svært følbar i mange land, og nå også i Norge. El Husseiny er rød i kinnene av engasjement, forteller hvor viktig både det frivillige og det offentlige engasjementet er, og minner oss om de 7 funksjonene som kunstnere har i en krise slik som denne (fritt etter mine notater):

  1. Helbred
  2. Problemløsning/kreativ tenkning
  3. Rekonstruksjon, fellesskap
  4. Stimulere til forandring
  5. Gjenskape kulturell identitet
  6. Læring
  7. Bygge kulturell kapital

Og jeg tenker: Det er jo dette det handler om. Visst skal flyktningene få mat, klær og husrom. Men hva med de øvrige behov? Behov for å bli sett? Behov for å kunne bidra? Behov for å skjønne det nye fremmede landet de er kommet til? Hva med en debatt mellom El Husseiny og Widwey? Og gjerne også flere av regjeringens ministre som kutter bevilgninger til frivillige organisasjoner og til Norsk kulturråd?!

Nei, det må visst bli en annen gang. Nå er det videre i programmet.

– Om det instrumentelle styrer oss, er vi veldig tankeløse..

El Husseinys ord klinger enda i salen, da filosof Einar Øverenget trer inn på scenen. – Hvilken nytte har det å spille gitar? spør han. – Og hva er meningen med å vaske bilen og kjøpe pålegg?

Øverenget er poengtert. Morsom («Om du jobber iherdig med matte, så blir du kanskje flink på gitar en dag… hehe…) Og han gjør hele foredraget sitt uten manus og i «fri dressur». Dette har han gjort mange ganger før. Han er såpass generell at jeg tar meg selv i å tenke at dette foredraget kunne han holdt hvor som helst. For hvem som helst. Og kanskje det er det han burde gjøre? Starte på Stortinget, i departementene, så fylkeskommuner og kommuner. Statlige etater. UDI. Deretter i frivillige organisasjoner, fagorganisasjoner. Lag og foreninger.

Hamre det inn. – Om det instrumentelle styrer oss, så er vi veldig tankeløse. Heidegger og andre filosofer.

Det åpenbare: En debatt mellom El Husseiny og Øverenget! Det praktiske livet i møte med filosofen. Skal dette bare henge i lufta? Nei? Ja?  Svaret er ja. Og jeg tenker at det er synd. For her kunne det blitt både temperatur og mening.

Men vi haster videre. Nå er det pause og beinstrekk. Og kortreist mat (se artikkel 1).

Penal, panal, pinal, ponol, punul…

Alle som har vært på en konferanse, vet at det på et eller annet tidspunkt kommer en paneldebatt. I denne konferansen er det fem hovedpaneldebatter og fire parallellseksjonsdebatter. Kulturrådet er glad i paneler, altså.

For å få en paneldebatt til å bli vellykket, så er bookingen alfa og omega. Viktig å finne personer som passer sammen, som har et budskap. Gjerne flink til å spisse formuleringene. Og så helst litt morsom. Poengtert. Og først og fremst tilstede under debatten. Det samme gjelder debattlederen.

Norsk kulturråd har vært flinke i år. Panelene ser interessante ut på forhånd, noe som alltid er en god start.

I det første panelet, som jeg egentlig tenker kunne snakket om hva som helst, sitter

  • Jørn Mortensen, rektor på Kunsthøgskolen i Oslo
  • Aslak Sira Myre, nasjonalbibliotekar
  • Inga Bolstad, filosof
  • Synne Skouen, komponist

Sigrid Røyseng er satt til å lede panelet som skal snakke om det usynlige og unyttige. Vi merker raskt at Røyseng har valgt en «anti-revolver»-strategi i sin ledelse av panelet. Alle får snakke ut. Lengre tankerekker og filosofiske betraktninger. Herlig forfriskende for alle oss som er dritlei revolverjournalister som ikke lar intervjuobjektene snakke ut. (Her burde det sikkert vært en fotnote som unnskylder journalister som skal intervjue politikere. Politikere som er flinke på form, men akk så tom på innhold, men det får jeg komme tilbake til en annen gang.)

Røyseng, Skouen, Mortensen, Sira Myhre, Bolstad. Norsk kulturråds årskonferanse 2015 ©kulturell.no

Røyseng, Skouen, Mortensen, Sira Myhre, Bolstad. Norsk kulturråds årskonferanse 2015 ©kulturell.no

Synne Skouen unnskylder i starten at hun er på pillerus på grunn av en prolaps, men hun makter allikevel å holde en av panelets mest poengterte innlegg. Skouen snakker om kunstnerrollen og de røde løperne, hun snakker om det langsiktige arbeidet. – Jeg skremmes over hvor lett det er å rasere kanaler og reisverk som møysommelig er bygget opp!, sier hun. Hun er god og kraftfull i sine refleksjoner om organisasjonenes ansvar. – Mens staten involverer organisasjonene i konstruktivt samarbeid, tømmes gamle seire ut med badevannet. Kanskje er det på tide å brøle litt?

Med unntak av Synne Skouen og Aslak Sira Myre,  snakket paneldeltakerne lite med hverandre. Og det ble etterhvert et savn. Lange strekk med høy temperatur fra Sira Myre er bra for salen, men kanskje det hadde vært enda bedre om Mortensens refleksjoner om Kunsthøgskolens rolle kunne vært tatt opp av de andre? Inga Bolstad får minst taletid, men klarer å komme med noen oppsummerende haler på en springende debatt. Deltakernes enkeltstående innlegg: 9 poeng. Debatten: 5 poeng.

Leve Kulturfondet!

Vi har reist langt og til nå holdt på i tre og en halv time. Det er nok årsaken til at Hans Fredrik Dahls relativt fornøyelige historiske riss av norsk kulturpolitikk mest av alt er fornøyelig. Bevares: Dahl setter statens instrumentelle behov for kunstens nytteverdi i byggingen av en nasjon i perspektiv med kulturpolitikkens rasjonale i dagens samfunn. Og såpass fornøyelig at den også burde vært pensum for studenter og byråkrater i alle ledd!

Så hva med Widvey, El Husseiny, Øverenget, Skouen og Hans Fredrik Dahl i en stramt redigert debatt. Jaaa!!!

Journalist og forfatter Alfred Fidjestøl kåserer så om deler av sin rykende ferske bok om Norsk kulturråds historie. En bok som etter hva ryktene forteller skal være litt av en pageturner. Fidjestøl er herlig i sin fortelling om Melchior Pedersen og hans akrostikonistiske dikt: Leve Kulturfondets effektive distribusjon av dyp poesi!

Så skal det hele avsluttes med en politikerdebatt om verdivalg i kulturpolitikken. Politikerdebatt. Slutten av dagen. Jepp, heavy stuff.

Frank, Frank, Frank…

Debatten ledes av manges store helt, Frank Aarebrot. Han virker verken spesielt godt forberedt, eller spesielt interessert i det som paneldeltakerne har å komme med. Alt skulle jo ligge til rette: Thorhild Widvey, Anniken Huitfeldt, Ola T. Lånke, Hallgrim Berg, Bård Vegard Solhjell. Toppkompetente kulturpolitikere som skal snakke om verdivalg i kulturpolitikken.

Men Frank Aarebrot (som ja: HADDE lukket øynene under historieforelesningene i forrige bolk!) er mest opptatt av egne refleksjoner og teser. Både Anniken Huitfeldt og Bård Vegar Solhjell måtte korrigere han på faktafeil underveis. Og Aarebrots parafrase om at «– finsk fjernsynsteater i sin tid hadde reddet organisasjonslivet i Norge», er morsomt. Men ikke noe mer enn det.

Aarebrot, Berg, Lånke, Huitfeldt, Solhjell, Widvey. Norsk kulturråds årskonferanse 2015 ©kulturell.no

Aarebrot, Berg, Lånke, Huitfeldt, Solhjell, Widvey. Norsk kulturråds årskonferanse 2015 ©kulturell.no

Huitfeldt var mest på hugget, og det var interessant å se Bård Vegar Solhells nye rolle som en svært tydelig kulturpolitiker. Hallgrim Berg og Ola T. Lånke gjorde mye bra i sine tidligere roller på Stortinget, men det var forstemmende å høre deres refleksjoner om kulturelle julekort. Ola T. Lånkes utsagn om at disse julekortene var «– viktige for å opprettholde politikernes interesse for å drive med kulturpolitikk», sto i sterk kontrast til Solhjells ønske om at politikere måtte styre mer i stort og mindre i smått.

En springende debatt, som ikke går inn i historien som en av de beste. Enkeltstående innlegg: 5 poeng. Debatt: 3 poeng.

Og nå er det jubileumsfest!

————

I den siste artikkelen fra årets konferanse skriver jeg om kulturministerens stunt-dikt og høydepunkt av et nachspiel. Som ikke ble holdt før neste dag.

Inn til kjernen? Del 1.
Inn til kjernen? Del 2.

Meld deg gjerne på vårt nyhetsbrev (se nederst denne siden)!

Morten Hagevik Morten Hagevik

Kulturkritiker og kommentator. Først og fremst glad i, og interessert i, alt som har prefikset samtid. Kulturpolitikk, musikk og musikkteater som spesialområde.

Terningkast: 5

Bilde som illustrerer terningkast 5

En av de beste konferansene til Norsk kulturråd de siste år. Gode bookinger, interessante debatter og variert program som stort sett treffer.

Norsk kulturråd

Norsk kulturråd gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet, er en pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter, driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål. Kulturrådet har flere ulike forvaltningsoppgaver knyttet til virksomheten. Fagadministrasjonen er sekretariat for de tre styrende organene Rådet, Utvalget for Statens kunstnerstipend og Styret for Fond for lyd og bilde. Kulturrådet har dessuten ansvar for en rekke utviklings- og forvaltningsoppgaver i og for museumssektoren, og er også kontaktpunkt for EUs kulturprogram og partner i EØS kulturutvekslingsprogram.
(fra Norsk kulturråds hjemmesider, www.kulturrad.no)

– Få det til å låte!

Tusenvis av øvetimer skal krones med en oppføring på under 30 minutter.


Ingen spøk!

Janitsjar-NM er ingen spøk. Kanskje nettopp derfor det er så moro.


Stillhet

Noen ganger er dette det eneste du trenger. Stillhet.


Forrige innlegg
Neste innlegg
hits