Iskald fornøyelse i "Brunosten" i Harstad avsluttes av kulturminister Thorhild Widveys overraskende poesi.
Harstad, 4.–5. november 2015
Norsk kulturråds årskonferanse (artikkel 4 av 4)
Inn til kjernen? Del 1.
Inn til kjernen? Del 2.
Inn til kjernen? Del 3.
150 båter er sjøsatt fra Kaarbøs mekaniske verksted i Harstad sentrum gjennom snart 90 år. Jeg har lest meg til at den største var hurtigruteskipet MS Vesterålen. Ikke rart at hallen som skal huse oss på Kulturrådets 50-års jubileum er stor.
Vi er varslet på forhånd om at det «kan bli kjølig». Det er en sterk underdrivelse. Temperaturen i hallen er… iskald. Når det allikevel ikke blir helt krise, skyldes det de vanlige suksesskriteriene for en fin kveld: Maten, musikken og menneskene.
Midt på gulvet står det to slagverkere fra Forsvarets musikkorps Nord-Norge. Bæng. Kræsj. Så er vi igang med Norsk kulturråds 50-års-jubileum.
Musikere fra Forsvarets musikkorps Nord-Norge. Norsk kulturråds årskonferanse 2015. ©kulturell.no
Rolf Wallins Frap for slagverk fyller hele hallen med lyd. De to musikernes absolutte tilstedeværelse og fullstendige timing er perfekt. Deres konsertantrekk – uniformene – minner oss på den kampen som nå pågår om forsvarskorpsenes fremtid (kulturell.no har skrevet om det tidligere). Her har vi jo en strålende anledning å faktisk si noe den kritiske situasjonen for norsk kulturliv! Men akk, nei: Ingenting blir sagt. Musikken, og musikernes tilstedeværelse denne kvelden får stå som en sterk nok manifestasjon på forsvarskorpsenes viktighet.
Forsvarets musikkorps Nord-Norge. Kulturrådets årskonferanse 2015 ©kulturell.no
Stor applaus for musikerne. Og kanskje litt applaus for Jennie Bringakers installasjon som blir senket ned fra en bråkete kran og slept ut underveis. Det er så uforståelig og meningsløst, at jeg blir helt… (men det har jeg skrevet om tidligere). Så blir vi bedt til bords. Kulturrådsmassen beveger seg langsomt inn i lokalet bort til de skråstilte langbordene med benker. Og pledd. Mange pledd. Foreløpig merker vi ikke kulden så godt: Vi blir glade over hvor fint bordene er pyntet, den vakre menyen. Tyttebær og brød. Belysningen i lokalet.
Lys. Tyttebær. Hvite duker. 10 grader celcius. Norsk kulturråds jubileumsmottakelse, Harstad 2015. ©kulturell.no
Brrrrrrr……..
Hvordan skal man bespise 350 mennesker i en skipshall? Uten spesielt imponerende kjøkkenfasiliteter? Den lokale arrangøren har valgt en bitteliten lokal restaurant til å levere maten. Kan dette bli bra? Men så kommer kokken,– og jeg blir beroliget.
Kim-Håvard Larsen fra Umami i Harstad står på scenen og forteller med helt særegen glød hva vi skal spise. Hvor maten kommer fra. Hvilken betydning og sammenheng den har med stedet og historien. Og vi skjønner. Dette blir godt. Noterer i margen at neste gang jeg er i Harstad skal jeg spise på Umami.
Ordfører Marianne Bremnes gjør det en ordfører skal gjøre. Skryter uhemmet av byen. Bruker altfor lang tid. Heldigvis starter hun talen med en sang. Utover i måltidet kommer det flere. Taler, altså. Ikke for mange, ikke for få. Fra Stortinget, Sametinget. Vi begynner virkelig å fryse, og misunner de som har tatt på seg boblejakke, lue og hansker. Hvorfor tok jeg ikke hansker på meg?
En stemme fra de mange
Brått når virkeligheten oss som et mildt knyttneveslag. Nominasjonstalen i forkant av Norsk kulturråds inspirasjonspris blir lest opp. Var det ikke Shwan Dler Qaradaki som var på Dagsrevyen i forbindelse med Høstutstillingen? Jeg snur meg, og der sitter han. Helt stille. Ikke vet jeg om han visste om prisen på forhånd. Men han virker rolig, tankefull.
Shwan Dler Qaradaki. Norsk kulturråds årskonferanse 2015 ©kulturell.no
Juryen har vært enstemmig: «– Har du først sett arbeida hans, er dei vanskelege å gløyme.» Vi ser et kort utdrag av filmen «Salte kyss» og blir raskt grepet av bilder, musikk, fortellerstemme, stemning.
Her er en (av flere) trailere til Salte kyss (4 min.)
En stolt prismottaker kommer opp på scenen og mottar prisen. «– Den er til ære for min mor, som døde for kort tid siden«, sier Qaradaki rørt. Og vi i salen røres også.
Her er jo selveste sammenhengen mellom Basma El Husseinys åpningsforedrag tidligere i dag og vår egen «norske» virkelighet! Kunsten som et bindeledd mellom fortid og nåtid. Kunstens rolle i det å gjenskape og bevare kulturell identitet. Wow!
Men det må vi visst tenke selv. Det blir ikke nevnt med et ord fra scenen,– og plutselig er jeg usikker på om det er bare jeg som ser sammenhengen?
Til sist: Kulturministeren
Temperaturen i Skroghallen nærmer seg null. På forhånd har musikere fra Forsvarets musikkorps Nord-Norge (som er vant til å spille i et kaldt klima!), gledet oss for siste gang med sitt spill. Utdraget fra blåsekvintetten Lese oppskrift, hvordan lage mat av Erlend Skumsvoll ga meg dessverre lite.
Så skal det takkes for maten.
Kulturminster Thorhild Widvey. Kulturrådets årskonferanse 2015 ©kulturell.no
Vi skjønner raskt at Thorhild Widvey har valgt en lett tone i kveld:
«– Vi politikere har etter haltende evne forsøkt å gjøre oss forstått i det usunne politiske kostholdet. Det ble aldri løftet i Folkehelsemeldingen av habilitetsgrunner. For oss kulturpolitikere starter det gjerne med kickboksing om kunstkritikk som kontinental frokost på Politisk kvarter. Og som et raskt og usunt mellommåltid i Stortingets spørretime braker vi sammen i bikkjeslagsmål om hvor mange millioner som trengs for å få akkurat den riktige fasongen på kulturbudsjettet. Til lunsj gasser vi oss i gjørmebryting om søndagsåpne butikker, og før middag kommer aperitiffen: Noen snertne biter momskompensasjon for idrettsanlegg, før vi til aftens skjemmes av en tykk og blodig pressestøtte, med mediemoms som lett rustet garintyr.»
Lett humring i salen. Jeg tipper ca halvparten av oss skjønner humoren. Den andre halvparten vil bare ut av hallen og inn i varmen.
«Jeg krevde å holde denne talen, fordi jeg forsto at du Yngve hadde planer om å uttrykke takk for maten gjennom moderne dans. Og det hadde blitt for mektig for oss etter dette festmåltidet! Som takk, vil jeg gjerne lese et selvskrevet dikt…»
Applaus! Noen rundt meg ville absolutt likt å se Kulturrådets Yngve Slettholm i moderne dansebevegelser og det kommer spredte tilrop. Mange har kommet seg fra det første humorsjokket, men den spredte applausen er allikevel av den typen som gjør meg usikker på om den var ment som bihag eller mishag.
Men Widvey avslutter ufortrødent med sitt selvskrevne dikt:
Printerdriver
Taleskriver
Lesebjelke
Rattkjelke
Talekrek
Ratkjelek
Politisk diskotek
Ka fasken! Feska! Varsku!
Faktamakter
Akebakker
Hattefnatten
Trak-tor-hatten
Takk for maten!
En overrasket og denne gang uforbeholden applaus bryter ut. Widvey har sjølironi nok til å dikte sin egen talemisere med Maja Solveig Kjelstrup Ratkjes navn inn i poesien, og hun tar også opp sin egen kamp (?) mot de kulturelle makter. Kanskje representert ved Tove Janssons mystiske vesener, hattifnattene. Kanskje ikke. Kanskje har statssekretæren bidratt med gode ideer til talen. Og kanskje heller ikke.
Åkkesom:
Glade og fornøyde over å snart komme ut fra kulden inne og inn på Ludo, og med en helt adekvat fremføring fra eletronikaduoen Frost (billedlagt av Petra Hermanova) i kroppen, rusler vi ut i Harstad-natta. Og i mårra starter nachspielet kl 09.
Aggie Frost. Norsk kulturråds årskonferanse 2015 ©kulturell.no
———-
Det skulle jo bare være fire artikler fra Kulturrådets årskonferanse. Men det blir visst fem. Jeg får kalle den som kommer i morgen for en epilog, kanskje…
Inn til kjernen? Del 1.
Inn til kjernen? Del 2.
Inn til kjernen? Del 3.
