Tilbake

Kategori: Refleksjoner

Jazzy Sassy lørdagskveld

En del av byens mangfoldige kulturliv.

Lørdagskveld havna jeg en liten time på kulturbaren Draaben i Sandefjord. Det ble nesten verdensrekord i sammenpressa jazzkvintett.

Frank nikker blidt i det jeg kommer inn i lokalet.  – Velkommen! Hva skal det være? Han er profesjonell bartender og vet hvordan han skal ta seg av nyankomne gjester. Og sånn midt i andre sett går det opp for meg. Kunne sikkert ha skjønt det tidligere. Kan ha vært den gode stemningen, det gode glasset, den gode musikken eller det trivelige selskapet. Men altså:

Du verden, så fin en kulturarena Draaben er!

Draaben, 29.11.15 ©kulturell.no

Draaben, 28.11.15 Kraftig stålampe og ellers dempet belysning ©kulturell.no

Jazzy Sassy-tradisjon
Draaben Kulturbar i Sandefjord er en av mange kulturarenaer rundt om i landet som ofte blir glemt i kulturmeldinger, konsertanmeldelser og av «forståsegpåere». – Er ikke det bare noe rølpemusikk i ett hjørne og folkerølp i et annet hjørne?, synes jeg at jeg hører. Og kanskje er det slik at baren som konsertsted har et fortjent dårlig rykte.

Draaben Kulturbar er ikke et slikt sted. Ikke minst har lørdagsjazzen hevet statusen til baren, og den har gradvis blitt en svært viktig, ja nærmest institusjonalisert del av Sandefjords kulturliv. Bevares: Flere utesteder i Sandefjord tilbyr musikk på lørdags ettermiddag, – og det er blitt en kjærkommen pust i bakken for byens befolkning av alle aldre og bakgrunner.

Jazzy Sassy Frankfurters presenterer både standardlåter og egne låter, og lørdagskonsertene varer ofte nærmere tre timer. En høyst improvisert jam for åtte år siden med fem gode jazzkamerater, har så langt resultert i over det som nok er nærmere 150 konserter på Draaben.

Noen steder kan man stille klokka etter stamgjestene. Slik er det nok ikke på Draaben. Men at «hu og hu» og «han og han» i løpet av ettermiddagen stikker innom, det er jeg ganske sikker på. For mange er stedet blitt en tradisjon og noe man bare må innom i løpet av lørdagen. Jeg kjenner igjen både kjente og ukjente, og det er ikke bare Frank bak disken som møter meg med sitt varme og inkluderende hei!

Skikkelig koselig på scenen! Draaben, 29.11.15 ©kulturell.no

Skikkelig koselig på scenen! Draaben, 28.11.15 ©kulturell.no

Klumpet sammen på scenen
På scenen står bandet Jazzy Sassy Frankfurters. En jazzkvintett, som rundet et tresifret antall lørdagskonserter allerede i 2013. Andre Severin Nilsen, Dag Almar Hansen, Dag Michael Andersen, Trond Bjertnes og Hans Pedersen. Scenen er som et frimerke, og det er et studium å se hvordan de har klart å organisere seg slik at det er plass til både slagverk, saxofoner, keyboard og kontrabass. Joda: Kontrabassen er beskjært i bredden og dybden, og den ene saxofonisten står lent inntil keyboardisten. Slagverkeren er presset inn mellom høyttaleren, mikseren og stålampa, og den andre saxofonisten balanserer på scenekanten og er på nippet til å ta overbalanse. Nærmest verdensrekord i tett fysisk samspill.

Og det funker. Den knøttlille scenen gir både bandet og publikum en utrolig bra nærhet som alle parter setter pris på. Bandet spiller tett, de kjenner hverandre godt. Improvisasjonene sitter, men er samtidig… ja, nettopp: Improvisasjoner. Det betyr at ikke alle treffer alltid, eller var det akkurat det de gjorde? Åkkesom: Det er det som gjør deres spill så levende.

En god blanding av nytt og gammelt. Vi er hele tiden langt fra eksperimentell frijazz, men også langt fra dvask publikumsfrieri av heisjazzkvalitet. Jazzy Sassy spiller rett og slett real musikk innenfor jazzsjangeren og det fungerer svært befriende denne lørdagskvelden.

Frank mikser både lyd og drinker. Draaben, 29.11.15 ©kulturell.no

Frank mikser både lyd og drinker. Draaben, 28.11.15 ©kulturell.no

Mikser
Draabens egen Frank er både bartender og mikser, og hans engasjement for det velvære som vi kunder og publikum har, representerer det beste med Draaben. Det gjør noe med oss å se at bartenderen også har peiling på lyd. Det gjør noe med stemningen i lokalet.

Jeg sniker meg ut av baren da Jazzy Sassy Frankfurters skal til å begynne på siste sett. Det sitter en ung gutt i 12–13-års alderen og prøver trommesettet forsiktig. Kanskje drømmer han om å være en del av Jazzy Sassy sin femhundrede konsert, tenker jeg. Vinker til Frank og ønsker han fortsatt god kveld. Han ser meg ikke, men er opptatt med å servere to nyankomne gjester. Slik skal det være, tenker jeg.

 

Morten Hagevik Morten Hagevik

Kulturkritiker og kommentator. Først og fremst glad i, og interessert i, alt som har prefikset samtid. Kulturpolitikk, musikk og musikkteater som spesialområde.

Gleden og sorgen

Tør du å åpne ditt hjerte når fremtiden kommer? Tør du å åpne hver dag som den er med et barnlig sinn?


Danse som Travolta

Det var fredag og det var diskotek. Gymsalen på skolen var pyntet med grovmasket fiskegarn og ballonger. Den hvite buksa med sleng og press var klar. I kveld skulle jeg danse som Travolta.


Climb ev´ry Mountain

Hun ble verdensstjerne i rollen som den smått irriterende Hyacint Bucket. Da hadde hun jobbet med musikkteater og TV i nesten 40 år.


Forrige innlegg
Neste innlegg
hits