Maestro Riccardo Muti går i sitt 80. år, og han hadde en av sine merkeligste opplevelser i hele sin yrkeskarriere 1. januar 2021. Foran seg: Et topptrimmet Wiener Philharmoniker. I salen: Ingen. Men bak skjermene satt vi i 90 land og fulgte konserten.
Noen hevder at musikk er en abstrakt kunstform. Men lørdag kveld var den både til å ta og føle på.
Den dagen korpset ditt skal spille på NM. Det er den dagen det meste annet i livet ditt slutter å eksistere. Og om du har lyst til å prøve ut både nerver og stamina, så er NM noe for deg.
Han visste godt hva han sa. Dirigenten vår. - Godt det er lenge til NM, lissom. Vi visste at det bare var noen dager igjen. Og alle i korpset kjente at pulsen steg.
Utenfor den reservebenken som ingen av oss har sittet på har vi diskutert om alle snakker korps, om korps er kult – og om spillegleden og fellesskapet. En hobby for livet.
Korpset kom nesten nederst på tabellen i 1. divisjon i årets NM for janitsjarkorps og rykker ned.
Korpset har vært med før, og vet alt som skal skje. Er det rart at vi er spente?
Truls og Lisbeth kjører 125 mil for fellesskapet. Men hvordan er min egen forventning foran kveldens NM-konsert?
Det er en begynnende flørt mellom to passasjerer som sitter foran meg på Flybussen. Og jeg kjenner at jeg blir varm av å se to som møtes i sin felles interesse for korps.
Så var vi der igjen. Etter mange års kamp om forsvarsmusikken, ser det nå ut til at Luftforsvarets Korps i Trondheim og Marinemusikken i Horten skal føres ut foran eksekusjonspelotongen.
Dette er en hyllest til lærere og ledere ved kulturskolene over hele landet. En honnør til de som hver eneste dag skaper musikk og kultur for at fremtiden også skal gi oss varme og glede i form av gode opplevelser. Og for at dere så klokkeklart fortsatt tror på at 22,5 minutter i uken er bedre enn ingenting for de yngste kulturskaperne i landet vårt.
Nettsted og blogg for kulturinteresserte
Hvor ofte opplever du å finne det geniale i et TV-program? Ganske sjeldent hos meg i alle fall, men det skjer. Det gjorde det i kveld med Ingrid Bjørnov og Bjarte Hjelmeland… vi kom hjem etter en hyggelig kveld ute, slår på TV-en og ser to av våre favorittartister dukke opp på skjermen.
Jeg sniker meg inn på bakerste rad litt inn i andre akt, smiler litt blygt til tre unge feststemte damer, og synker forsiktig ned i stolen. På scenen tre muskelbunter av noen menn, fartsfull musikk strømmer ut av høyttalerne og salen fråder av blide damer og god stemning. Det er jentefest i Ibsenhuset.
Litt over en uke etter at Norgesmesterskap for janitsjarkorps ble avsluttet er det påskestille i korpsnorge. Men noen har allerede begynt planleggingen av neste års korpshelg.
– Jaaaaaaaaa! Jubelen ville ingen ende ta da resultatene fra de ulike divisjonene i Norgesmesterskapet for janitsjarkorps ble lest opp lørdag kveld. Norgesmestrene i elitedivisjonen var svært fornøyd, men det var i de lavere divisjonen begeistringen var størst. I alle fall om man skal ta lydnivået med i beregningen.
Sandefjord musikkorps var ferdig med sin spilling fredag kveld, og med unntak av at arrangørene hadde satt frem feil dirigentnotestativ, så gikk det ellers bra. Dirigent Thomas Rimul var fornøyd med det korpset presterte, og det var også fornøyde smil å se rundt om i korpset. Og en enorm lettelse. – Vi er ferdig, og det gikk bra!
Griper til det kjente. Bb-dur natura. Puster inn. Er klar med lufta og lufttrykket lenge før den første lyden kommer ut av instrumentet. Akkurat som vi har øvd på. Lenge.
Dirigent Thomas Rimul er både spent og forventningsfull foran Sandefjord musikkorps sin fremføring i Olavshallen i kveld. For egentlig kan man jo ikke konkurrere i musikk. Men så kan man det allikevel.
Hundrevis av timer med øving skal straks omsettes i felles maksimal musikalsk ytelse i 20 minutter. I helga er det Norgesmesterskap, og Sandefjord musikkorps deltar for 25. gang!
Datoen er jeg jo godt kjent med, men jeg må innrømme at jeg ikke tenkte så mye på det når jeg kjørte på jobb i dag. På radioen var det egentlig ikke heller så mye som minte om det, men jeg begynte å ane ugler i mosen når jeg gikk inn disse store dørene vi har på Ibsenhuset. Kvinnedagen hadde kommet på Ibsenhuset.
Tromsø Internasjonale Filmfestival er så vidt ryddet bort, før Nordlysfestivalen fyller konsertsalene med musikk. Og her får også de unge musikerne i UngSY vist seg frem.
Nok en gang kjente jeg angsten for en skitur bre seg. Jeg klamret meg fast til prinsippet om at jeg er en kulturmann – ikke en idrettsmann. Det reddet meg igjen og årets eneste skitur ble en god opplevelse.
Så kom budskapet. Det budskapet som vi alle var helt uforberedt på og som sendte sorg og grøsninger gjennom kroppene vår. Kong Olav var død.
Det er en første gang for alt. Jeg har opplevd mye kulturelt, men erfaringen med å sitte midt i en musikkteaterøvelse var ny for meg. Noen av landets fineste musikalartister ga meg en opplevelse som vil sitte i lenge.
Etter ukesvis med julekonserter og "Deilig er jorden" i alle varianter – flatet vi endelig ut på sofaen. Vel vitende om at nå kommer kulturabstinensene og den kulturelle januartørken.
18 år i reklamebransjen – og veien til å bli direktør på Ibsenhuset i Skien
Så sitter jeg her da. Nok en gang, slik jeg har gjort så mange ganger før. Det er konsertdag. Vi arrangerer konsert med Sigvart Dagsland og Karoline Krüger i Sandefjord kirke. Tonene strømmer ut i kirkerommet og alvoret synker for fullt inn i meg. Musikk er alvor. Behagelig, fint alvor. Det gjør noe med mennesker. Noe viktig.
– Nytt nettsted for kulturoholikere, skriver Sandefjords Blad i dagens utgave. Veldig hyggelig, synes vi som står bak Kulturell.no.
Fire flotte utøvere under gårsdagens Nobels fredspris-utdeling. Alle omtalt både i tekst og ord. Men han som hadde komponert det verket som flest hørte, ble ignorert av NRKs journalist.
Desember er tiden for konserter. Julekonsertene hopper frem i alle valører. Kor, korps, kjendiser, orkester, storband, opera, trekkspillere… alle skal gjennomføre en julekonsert.
Nasjonalbibliotekets nye tjeneste for strømming av film inneholder mange godbiter. Og det er ikke så smalt som det først ser ut til å være.
Det å oppleve musikk og artister på nært hold har alltid vært fascinerende og energirikt. En både får, gir og taper energi i møtene mellom musikken og alt det praktiske som skal ordnes. Men det er verdt det.
Lørdagskveld havna jeg en liten time på kulturbaren Draaben i Sandefjord. Det ble nesten verdensrekord i sammenpressa jazzkvintett.
Jeg boikotter Black Friday. Men om flere kulturtilbydere kommer på banen, kan jeg kanskje ombestemme meg.
I det desember står for døren, så gjør også artistenes julekonserter det samme. Kulturell.no har oppsummert kort rundt de ti største turneene i Norge de nærmeste ukene.
Jeg er forlengst kvitt bankbrikken, og klokka mi kjenner igjen hvem jeg er. Jeg betaler med fingeravtrykk på mobilen. Men Filmbib krever et plastkort (eller var det papp?) for å kjenne igjen hvem jeg er.
Et sorgens budskap nådde oss i dag. Turid Birkelands overstrømmende smil og smittende latter er stilnet. Men for oss som møtte Turid Birkeland, vil vi alltid bære hennes smil og latter med oss videre.
Facebook er nå verdens største kulturkalender. Den er gratis og den er tilgjengelig for alle. Men er den bra for publikum og arrangører?
Ei vinner Statoil-stipend og ei vinner Emmypris. Den tredje vinner politikere og får et stort løft i kunstnerstipendene.
Kulturen er en kraft i seg selv, som vi ikke tar ut potensialet av. Hva om vi evnet å se på flyktningestrømmen som en mulighet for å utvikle vår egen kultur og invitere til den utrolige frivillighetskraften vi har i Norge.
En imaginær reise på ti dager – til ti av verdens fineste konsert- og operahus.
Hvert år deler Språkrådet ut pris for "framifrå bruk av norsk i sakprosa". Onsdag 18. november ble denne tildelt forfatteren Einar Økland for sine to siste bøker "Norske malebøker" og artikkelsamlingen "Fotgjengar med fotnotar".
Ethvert terroristangrep er et angrep på oss alle. På vårt demokrati og vårt frie samfunn. Det virker ekstra sterkt på oss når et konsertlokale blir angrepet.
WOW! Min aller første opplevelse med Mariss Jansons og Oslo-Filharmonien midt på 80-tallet. Jeg hadde aldri hørt noe så bra før! Noe som grep meg så til de grader. Tsjajkovskij! Hvilken styrke i blåserne. Varme i strykerne. Presisjon i slagverket! Alt spilte sammen på en magisk måte.
Så langt ifra det er mulig å komme, faktisk.
Det er godt å høre til i et musikalsk kretsløp, og være del av noe større enn seg selv. Noe som betyr noe.
Vi reagerer forskjellig på kulturopplevelser. Heldigvis.
Kan jeg forvente at de ”dommerne” som sprer sine bedømmelser på norsk TV i høst faktisk vet hva de snakker om?
Du verden, tenkte jeg. Skal virkelig "Kulturnorge samles i kveld"? Neida, så langt i fra. Men redaksjonen i Dagsrevyen må skjerpe seg.
Signalbygget som gjenskapte en by
Skal jeg bestemme musikksmaken til barna mine?
To deilige sommerkvelder som innledet festivalsommeren for mange.
Den store dagen
Er musikaler egentlig et sted for lørdagsgodteri?
Forventninger, hva gjør det med meg?