Tilbake

Kategori: Politikk

Kultur som toleransens forsvarer

– la musikken bidra til å skape trygghet

Kulturen er en kraft i seg selv, som vi ikke tar ut potensialet av. Hva om vi evnet å se på flyktningestrømmen som en mulighet for å utvikle vår egen kultur og invitere til den utrolige frivillighetskraften vi har i Norge.

Søndag kjørte jeg forbi et flyktningmottak i hjemkommunen min. Ikke et sånt mottak som jeg har sett for meg i hodet mitt med gjerder og stengsler, men de lokale moderne campinghyttene ved sjøkanten. Solen skinte, bølgene slo innover stranden og i løpet av de få sekundene jeg klarte å fange i forbifarten kunne jeg se barn som lekte, ungdom som spilte bordtennis og voksne i ivrige samtaler.

Der var de. Vi kjørte forbi.

Søndagen ble likevel fylt av tanker om hvordan våre medmennesker har kommet til et fremmed land og hvem de er. Spiller de noe instrument?  Vil de komme i kontakt med oss? Trives de?

Med alle spørsmålene kom også alle mulighetene.

På Facebook spør en venn om det er noen som har en gammel gitar å gi bort for å korte ned ventetiden på mottaket. Bare minutter senere var det ordnet. Noen av de små ting som kan bety så mye, skapte en gnist og knytte folk sammen. Musikken gjør det med oss. Bryter grenser, skaper samhold og bygger glede.

Alle mennesker uansett tilhørighet har musikk i seg. Musikk som venter på å få lov til å komme ut og leve. Alene eller sammen med noen. Noe felles som mennesker som ikke kjenner hverandre kan dele og finne felles glede i.

Jeg kan ikke unngå å tenke på hva et kor, korps eller annen forening kan ha av muligheter i dette. Være en aktiv del i det å skape et fellesskap uten å være nødt til å bruke ord som integrering og asylsøkere om mennesker som en bare kan dele musikk med. Bare likeverdighet.

I musikken finner vi plassen hvor språkbarrierene er på sitt laveste. Vi må kanskje lete litt i starten for å finne en måte å kommunisere på, men når kunsten starter å snakke, så blir andre språk fort overflødige og unødvendige.

La oss vise våre kulturelle uttrykk til hverandre. Kanskje kan korpset og gitaristen spille for hverandre? Kanskje litt korsang langs vannkanten, med noen internasjonale melodier som er lett å nynne med på for alle? La barna få prøve å leke seg med rytmer på aspirantenes trommer?

Det er så mange muligheter i det å skape bånd på tvers av nasjonaliteter og raser. Det er så mye å lære og forstå av hverandre.

La oss vise frem det beste vi har. Frivilligheten vår. Musikken vår. Spillegleden vår. Og invitere våre nyankomne gjester inn i det samme fellesskapet. Det kan lett gjøres uten at noen myndigheter må fortelle oss det, og trenger heller ikke koste så mye. Kanskje det til og med kan bidra i det rekrutteringsbehovet som eksisterer.

Det er de kulturelle forskjellene som ofte skaper de største utfordringene. Men blir vi kjent med kulturen til hverandre er det også lettere å forstå. Det viktigste verktøyet i den kampen er derfor kulturen selv.

 

COLOURBOX8488251

 

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Erik Rastad Erik Rastad

Et relativt langt og energisk liv innenfor kulturen, med en hovedsti langs det frivillige musikklivet. For tiden består det kulturelle engasjement mye av å arrangere konserter, være korpspappa og styrearbeid ved en musikkfolkehøgskole – og skrive her.

Grease – musikalen i bilder

Musikalen Grease som er satt opp på Chateau Neuf er en energibombe av et show. Dyktige artister, scenisk storslått og masse energi!


Musikkfellesskap i hundre år

Utenfor den reservebenken som ingen av oss har sittet på har vi diskutert om alle snakker korps, om korps er kult – og om spillegleden og fellesskapet. En hobby for livet.


Murmures des Murs – magisk illusjonsteater

«Det var magisk», sa 10-åringen. «I dag føler jeg meg kulturell», sa politikeren. «Forstod du hvordan de gjorde det?», sa 13-åringen. «Fantastisk», sa kulturkollegaen.


Forrige innlegg
Neste innlegg
hits