Dette er en hyllest til lærere og ledere ved kulturskolene over hele landet. En honnør til de som hver eneste dag skaper musikk og kultur for at fremtiden også skal gi oss varme og glede i form av gode opplevelser. Og for at dere så klokkeklart fortsatt tror på at 22,5 minutter i uken er bedre enn ingenting for de yngste kulturskaperne i landet vårt.
For en som vokste opp med musikkskolen på midten av 80-tallet er dagens kulturskole et paradoks. Datidens 45 minutter har omvendt proporsjonalt med vårt lands rikdom for en del blitt forvandlet til 22,5 minutter pr ukentlig kulturskoletime.
Høyt utdannede lærerkrefter på kulturskolene har gjort en så god jobb at de opererer med ventelister de fleste steder. Rekken med barn og unge som hver eneste dag går ut og inn skoledørene er blitt til et bilde av håp og håpløshet på samme gang.
Håp og håpløshet på samme gang
Håp i den forstand at så mange ser at musikk og kultur skaper gode unge mennesker og trygge fritidsopplevelser. Håpløsheten slår mot oss når dyktige fagfolk sender sine unge håpefulle ut døren 22,5 minutter senere og har så mye mer å dele.
En kjenner nærmest på sorgen til pedagogene over å ha nærkontakt med så mye unge talenter og ikke kunne jobbe mer med dem. Det unnskyldende blikket de sender når det er tid for å ta på seg jakken igjen, og vi fortsatt merker varmen fra da vi tok den av oss.
Bilen har heller ikke rukket å bli kald på parkeringsplassen. Den samme parkeringsplassen hvor foreldre strømmer til og fra. De har trolig brukt mer tid på å frakte de unge håpefulle enn de får opplæringstid.
Selv bruker jeg 25 minutter én vei til kulturskolen. Får lov til å sitte inne i «timen» i håp om at jeg kanskje fanger opp noe vi kan øve på når vi kommer hjem slik at neste ukes time kan gjennomføres med litt fremdrift. Men det blir kvalitetstid i bilen av det. Vi gleder oss begge to og selv med tilmålte minutter så merker vi at det går fremover.
Sakte, men sikkert.
Denne uken har jeg fått oppleve kulturskolen på sitt beste. Det utrolige disse skolene klarer å skape sammen med barna. Tirsdag var jeg på Skien kulturskoles elevforestilling sammen med 950 skoleelever og fikk høre på de nesten 200 elevene som hadde satt sammen en imponerende forestilling.
Onsdag var jeg på kulturskolen i Stokke og fikk høre unge mennesker vise frem det de har lært på sine tilmålte minutter. Stolte og dyktige lærere som binder det hele sammen i den klokkeklare troen på at det nytter hvis vi bare vil nok.
Vi foreldre takker for at dere kulturskolepedagoger og ledere står på slik dere gjør. Så får vi håpe at noen etterhvert ser viktigheten av å bygge kulturskolene våre videre og tildele de ressursene som trengs.
