Han var en mester i å fremmedgjøre publikum. De skulle ikke få noen følelser for teatret. Allikevel er flere av hans sanger de sterkeste en kan se på en scene.
Bertholt Brech ble født 10. februar 1898, og da ha døde av en blodpropp 58 år senere var han en av de mest feirede forfattere i daværende DDR. Hans syn på teater og hvilken funksjon et skuespill skulle ha, endret mye av hvordan vi ser på teater og hvilken funksjon teatret skal ha.
Hele livet var Bertholt en overbevist kommunist: Han trodde fast og fullt på fellesskapets løsninger med sin dikteriske kraft kombinert med sitt politiske budskap skapte han teatersprengstoff.
Brecht utviklet en episk teaterform hvor han ønsket å utvikle tilskuerens kritiske iakttagelsesevne og forhindre en følelsesmessig innlevelse. Den teknikken han benyttet ble kalt Verfremdungstechnik, og han var svært opptatt av å appellere til vår hjerne mer enn vårt hjerte.
I dette lå det en tro på at han kunne oppdra publikum til å bli gode sosialrevolusjoneære. Publikum skulle, gjennom teatret, få økt kunnskap om sitt eget liv. Og dette uten å bli romantisert av teatrets virkemidler. Hans teaterstykker er fulle av kommentarer, direkte henvendelser,- og sanger som tidvis kommer på helt feil steder i stykket. Om man leser et Brecht-skuespill er ofte hele handlingen i neste scene forklart på forhånd.
Etter å ha levd i eksil i Danmark, Sverige, Finland og USA fra 1933 til 1947, kom han etterhvert tilbake til Tyskland. Der bygde han opp Berliner Ensemble til å bli et av de mest ekspremimentelle og toneangivende i verden. Hensikten til ensemblet var at publikum skulle ta til seg kunnskap,– absolutt ikke emosjoner, og bruke den i sitt eget liv.
For if we don’t find
The next whiskey bar
I tell you we must die
I tell you we must die
I tell you, I tell you I tell you we must die
The Alabama Song ble opprinnelig skrevet til musikkdramaet Mahagonny i 1927 og etterhvert i operaen Aufstieg und Fall der Stadt Mahagonny med musikk av Kurt Weill. Teksten til denne sangen, og sangen, er en av Bertholt Brechts mest kjente.
I tillegg til originalen med Lotte Lenya har Jim Morrison/The Doors og David Bowie har lagd episke versjoner av sangen. Og naturligvis (!) Bette Midler. Nina Simone, Dee Dee Bridgewater og Ute Lemper har noen av de mest frapperende versjonene.
Og naturligvis Audra McDonald.
Enjoy!
Datoen: Daglige kulturessays om kulturpersonligheter innenfor musikk, dans, teater og litteratur. Felles for alle er at de har betydd noe for forfatteren.
