Tilbake

Kategori: Sceneliv

Mary Poppins

Folketeatrets beste produksjon hvor Heidi Ruud Ellingsen er den naturlige stjernen.

Mary Poppins_03

Er det mulig å skulle se musikalen Mary Poppins uten å ha forventninger? Glede seg til å høre de flotte sangene til brødrene Sherman, fryde seg over dans og stepp på Londons tak, – og snufse litt når Mary reiser fra oss?

Mine forventninger var iallefall skyhøye da vi gikk inn til Norgespremieren i går kveld. For hva skulle vi få se?Hvordan ville våre stedlige musikalstjerner stå seg i en internasjonal sammenligning? Ville numrene være like imponerende? Og hadde de valgt samme løsning for å få Mary Poppins til å fly som man hadde i London?

Fra lerret til scene

Den første boken til den australsk-engelske Pamela L. Travers om barnepiken Mary Poppins ble utgitt i 1934, men det var filmen med Julie Andrews i 1964 som virkelig satte damen på kartet. En film som sopet til seg Oscar-statuetter, og som plasserte Julie Andrews inn i vår bevissthet for alltid. Men Poppins så lenge ut til å bli kun en film, selv om flere forsøkte å få laget en scenemusikal av historien.

Vi kan takke den engelske produsenten Cameron Macintosh for at filmen om Mary Poppins i det hele tatt ble flyttet til scenen. Han maktet å overtale forfatteren, og fikk endelig tillatelse til å lage en scenemusikal på 2000-tallet. Siden premieren i London i 2004, har musikalen gått sin seiersgang over hele verden.

Til Skandinavia kom den allerede i 2008 (Stockholm), mens vi har måtte vente helt til 2015 for å få se dama her hjemme. Og vi kan takke Atle Halstensen og hans kollegaer i Scenekvelder for at vi endelig har fått oppleve Mary Poppins i Norge.

Fra West End (via Reykjavik) til Oslo

Forestillingen på Folketeateret er bygget på en av Islands største musikkteatersuksesser, som igjen er en kopioppsetning fra den originale på West End i London. Og det er virkelig ikke store forskjeller på forestillingen på West End, Broadway og Oslo. Som i de originale oppsetningene sprer forestillingen en glede rundt seg, først og fremst på grunn av bunnsolid innsats fra alle involverte. Teatermaskineriet fungerer virkelig godt på Folketeateret.

Her lukter det både West End og Broadway

Koreograf Thea Bay har tatt utgangspunkt i koreografi både fra film og scene, men lagt sin egen tøtsj til det hele, slik at koreografien fremstår som umåtelig fersk og fin. Feierdansen er en nydelig scene, – og har vi sett så flotte feierpiruetter før? Her lukter det både West End og Broadway. Bravo!

(artikkelen fortsetter under bildet)

Mary Poppins_08

Forestillingens stjerne

Heidi Ruud Ellingsen som Mary Poppins har virkelig fart i fotan, og hun er en svært viktig forutsetning for forestillingens fremdrift og suksess. Sin unge alder til tross er Ellingsen allerede en erfaren musikkteaterskuespiller. Hennes rutinerte og alltid sjarmerende fremtoning begeistrer, og selv om rollen som Mary Poppins nok ikke er den mest dybtloddende, så makter Ellingsen å vise svært mange sider av sitt talent. Ellingsen stråler, spesielt i feierscenen i 2. akt, – hvor vi måtte lett lenge for å finne en norsk artist som kunne overbevist på samme måte.

I dag kan man nesten ikke være skuespiller uten å spille minst ett instrument dugelig. Mads Ousdal spiller trekkspill, synger, og rusler gjennom mange scenene i starten litt for laidback. Men skal si han får temperaturen og tempoet opp etterhvert! Og i La oss fly høyt i sky er han helt uovertruffen!

Barnas foreldre gjør ganske små sanger, men alle er små perler vi legger merke til på en annen måte enn tidligere. Jan Martin Johnsen og Siren Jørgensen har det ikke enkelt, og er i starten bare sjablonger som det er vanskelig å tro på. I løpet av forestillingen legger de begge tyngde på sine karakterer. Johnsens Å være Mr. Banks er en liten perle. Jørgensen finner også sin plass etterhvert og hennes Å være Mrs. Banks er en overraskende klump-i-halsen opplevelse!

solid kvalitet på musikkteaterartistene i Norge

Mari Maurstad er passe streng og stressa som kokke, og Lars Jacobsen er en gruoppvekkende Miss Andrew. Barna skinner, og blir bare varmere og varmere i trøya. Intet er umulig, er det rett og slett internasjonal klasse over. Det samme kan jeg si om ensemblet, som inn-og-ut av ulike figurer minner oss om den solide kvalitet vi har på musikkteaterartistene i Norge. Det å kunne ha Charlotte Brænna, Solveig Andsnes, Jan Nicolai Wesnes, Håkon Sigernes, Mikkel Gythfeldt, og ikke minst Øyvind Boye Løvold med på laget, løfter frem både hovedroller og de enkelte scenene.

Intet er umulig

En av forestillingens virkelige stjerner, er scenografien. Og ikke minst: De tekniske løsningene. Scenografen Petr Hlousek har laget løsninger som fungerer meget bra på Folketeaterets scene. Visst skulle jeg ønske at Miss Andrews hadde en mer imponerende sorti, men alt er tilgitt når vi ser hva Hlousek og Maria Ducasse ellers tar oss med på. Vi ER i London allerede i første scene. Og skyene er så klare at det er som å se på en, ja, – superoptikjempefantafenomenalistisk HD-skjerm! Videre ut i forestillingen begeistres vi av utrolig fine bakprojeksjoner av parken, på Londons tak, – og ikke minst banken, hvor skillet mellom fysiske kulisser og bildekulisser viskes ut i en Monty Pyton-stil. Bravo! Drakescenen er også nydelig, – og selv om damens flyscener har vært løst bedre, så kjøper vi med et barnlig hjerte illusjonen.

Ulf Erlend Haave har ansvaret for lyden, og den utmerker seg ved å være på riktig nivå, og ikke overspilt og for høyt slik som man hadde tendenser til på norske scener for noen år siden. Balansen mellom underlagsmusikken og talen er i de fleste scener veldig bra.

Orkesterarrangementene fungerer fint. Mot slutten av 1. akt blir det vel mye dundring i trommer og bass i orkesteret, og den elektroniske strykerlyden vil aldri kunne erstatte faste strykere i orkestergraven.

Lysdesigner Lars Lunder fargelegger scenen på en utmerket måte, og vi regner med at små arbeidsuhell med følgespotten på premieren forlengst er ryddet opp i.

Oversettelsen er gjort av Inger Andersson Hancock, Atle Halstensen og Lars Jacobsen. Hancock har tydeligvis vokst på oppgaven, og i denne musikalen er hennes oversettelser svært mye bedre enn tidligere. Det halter allikevel merkbart å oversette Cherry Tree Lane med Kirsebærvei, når det klinger mye bedre med Kirsebærveien. Her kunne gjendiktningen vært bedre. Men så begeistres vi av språklige perler som «Hade, Hades»!

Søt suksess

Den som aller sist, men absolutt ikke minst skal trekkes frem, er forestillingens regissør. Linn Olsen har hatt det øverste ansvar for en forestilling som flyter, som er full av magi, farger og musikalsk lekenhet. Scenekvelder skal ha ros for å ha satset på hennes talent for regi.

Og så har vi jo Sherman-brødrene flere suksesser på lur. Noen av oss har gledet oss stort over deres Chitty Chitty Bang Bang, som var en herlig oppsetning i London på midten av 2000-tallet. Er en flyvende bil i ermet til produsentene av Mary Poppins på Folketeatret, så ønskes den hjertelig velkommen!

 

Mary Poppins_10 Mary Poppins_13  Mary Poppins_06 Mary Poppins_04

 

 

Morten Hagevik Morten Hagevik

Kulturkritiker og kommentator. Først og fremst glad i, og interessert i, alt som har prefikset samtid. Kulturpolitikk, musikk og musikkteater som spesialområde.

Terningkast: 5

Bilde som illustrerer terningkast 5

Solid norsk produksjon av musikalklassiker.

Mary Poppins

Folketeateret, Oslo
17. september 2015 (premiere)
Publikum: ca 1200 (fullt)
-----
En musikal basert på historien av P.L. Travers og The Walt Disney Film.
Originalmusikk og tekster av Richard M. Sherman og Robert B. Sherman
Libretto: Julian Fellowes
Nye sanger og tilleggsmusikk/tekster: George Stiles og Anthony Drewe
Oversettelse manus: Inger Andersson Hancock.
Oversettelser sangtekster: Inger Andersson Hancock, Atle Halstensen og Lars Jacobsen
-----
Regissør: Linn Olsen
Koreograf: Thea Bay
Koreografi stepp: Annelie Moe
Scenografi: Petr Hlousek, Maria Ducasse
Kapellmester: Tor Egil Braseth
Lyddesign: Ulf Erlend Haave
Lysdesign: Lars Lunder
Kostymer: Maria Olafsdottir/Nell Knudsen
Maskedesign: Trude Sneve/Heidi Rød

Musikalsk ansvarlig: Atle Halstensen
Produsent: Karianne Jæger

-----
Mary Poppins: Heidi Ruud Ellingsen
Bert: Mads Ousdal
Mr. Banks: Jan Martin Johnsen
Mrs. Banks: Siren Jørgensen
Jane Banks: Johanna Kjus Skippervold og Nora Bratfos
Michael Banks: William Torgauten og Oscar Stålhand Arnø
Mrs. Brill/Fugledamen: Mari Maurstad
Robertson Ay og Ms. Andrew: Lars Jacobsen
Admiral Boom/Bankdirektør: Knut Lystad

Mrs Lark: Charlotte Brænna
Mrs. Corry/Katie Nanna/Mrs. Smith/Dronning Victoria: Solveig Andsnes
Neleus: Jan Nicolai Wesnes
Von Hussler: Håkon Sigernes
Valentine/Politi: Mikkel Gythfeldt
Parkvakt/Northbrook: Øyvind Boye Løvold

Ensemble: Charlotte Brænna, Solveig Andsnes, Jan Nicolai Wesnes, Håkon Sigernes, Atle Solberg, Mikkel Gythfeldt, Sivert Hauge, Geir Gundersen, Øyvind Boye Løvold, Anette Amelie Larsen, Rosie Grønvoll, Charlotte Våset, Maria Wulkan, Nina Dehle, Fransiska Sveinall, Kaja Slotnæs.

- Til å ta og føle på

Noen hevder at musikk er en abstrakt kunstform. Men lørdag kveld var den både til å ta og føle på.


Dette må du vite

Den dagen korpset ditt skal spille på NM. Det er den dagen det meste annet i livet ditt slutter å eksistere. Og om du har lyst til å prøve ut både nerver og stamina, så er NM noe for deg.


- Godt det er lenge til NM!

Han visste godt hva han sa. Dirigenten vår. - Godt det er lenge til NM, lissom. Vi visste at det bare var noen dager igjen. Og alle i korpset kjente at pulsen steg.


Forrige innlegg
Neste innlegg
hits