Hvordan havnet et lite orkester i utkanten av Europa plutselig i verdenstoppen?
Noen ganger bare er den der. Innspillingen som slår deg i bakken ved første gjennomlytting. Som om du hører stykket for første gang.
Oslo-filharmonien – daværende Oslo filharmoniske orkester – hadde lenge vært et symfoniorkester med gode musikere, og en moderat suksess på platefronten. Mange fine innspillinger, men få av disse gjorde seg bemerket internasjonalt.
Så kom orkesterets innspilinger av Tsjaikovskis 4. symfoni og 5. symfoni.
Oslo-Filharmoniens legendariske innspillinger av Tsjaikovskis symfonier.
Bang! Snakk om gjennombrudd! Brått var orkesteret og deres dirigent i alle klassiske musikktidskrifter over hele verden. Dette var innspillinger av absolutt verdensklasse, og som ble umåtelig populære.
Dirigenten, Mariss Jansons, ble født 14. januar 1943 i Riga, og da han i 1979 fikk stillingen som sjefsdirigent for Oslo-filharmonien, hadde han et langsiktig mål med orkesteret. Han ville bygge det opp til å bli en av verdens beste. Blåsere, strykere, slagverk: Alle instrumentgrupper skulle bli helt på toppen både teknisk og musikalsk.
Han gikk foran med et godt eksempel. Musikerne fortalte om en dirigent som jobbet særskilt hardt. Alltid konsentrert, målrettet og med en enorm energi og vilje som spredte seg i orkesteret.
Vi som var faste konsertgjengere i Oslo konserthus på den tiden, skjønte at noe var på vei til skje. Stadig mer utfordrende repertoar, gjentatte kunstneriske seire for orkestret da Mariss dirigerte,- og ikke minst en karisma fra den da 40-årige dirigenten som savnet sidestykke.
Mariss Jansons var bare 13 år da han begynte på Musikkonservatoriet i St. Petersburg (daværende Leningrad). Han studerte fiolin, piano og dirigering, og allerede som 25-åring fikk han tilbud om å være assistentdirigent for Herbert von Karajan.
Han kom til Oslo i 1979, og hadde altså ledet orkesteret i fem år, da innspillingene med Tsjaikovskis symfonier ble utgitt. Takket være innspillingene ble orkesteret stadig mer etterspurt, og de ble invitert til konserthus og festivaler i Italia, Spania, Frankrike, USA, Japan, Storbritannia, Tyskland, Østerrike og Sveits.
Et orkester i verdensklasse ønsker og trenger også gode arbeidsforhold. Oslo-Filharmonien hadde slitt med dårlig akustikk i Oslo konserthus i svært mange år, og en dag fikk Mariss Jansons nok. Etter 21 år med Oslo-filharmonien gikk han i protest i 2000.
Mariss Jansons er i dag 75 år, og hans karriere etter Oslo-filharmonien har vært svært imponerende. Sjefsdirigent i Pittsburg, Bavarian, Royal Concertgewouw. Som gjestedirigent i de fleste store orkestre over hele verden. Vinner og mottaker av en rekke priser og utmerkelser.
I et intervju med The Guardian i 2012, sa han:
«So you have to study deeply and express your wishes. The notes are just signs. You have to go behind them and see what your fantasy tells you.»
Han har vist oss sin egen fantasi, og de ulike orkestrene han har dirigert sin fantasi, mange ganger. Og vi kan aldri glemme hans arbeid med å bringe Oslo-filharmonien opp i den absolutte verdensklasse,- et sted orkesteret fremdeles er.
Datoen: Daglige kulturessays om kulturpersonligheter innenfor musikk, dans, teater og litteratur. Felles for alle er at de har betydd noe for forfatteren.
