Jeg forstår han godt. Hva ellers skal man skrive i kommentarfeltet etter å ha hørt Jussi Björling synge?
En gang imellom fødes det et menneske med en helt særegen røst. Noen få ganger i verdenshistorien får personen med denne stemmen oppmuntring, skolering, treffer de rette menneskene. Og noen ganger blir denne personen så berømt at både nåtid og ettertid beundrer og elsker vedkommendes sang.
Jussi Björling var et slikt menneske.
Han ble født 5. februar 1911 i Borlänge i Sverige. Hans far var sanger, og unge Jussi og hans brødre reiste tidlig rundt i Norden og Nord-Amerika for å synge. Ryktene om den særegne stemmen til Jussi nådde Stockholm, og han ble tatt opp på byens musikkonservatorium som 17-åring. Derfra var ikke veien lang: Først på Stockholms operascener, deretter Europa og Amerika i en enestående triumfferd.
Overalt fikk han stående ovasjoner og mer enn strålende kritikker. Det var en sjelden opplevelse, en verdensrøst som gjorde stormende lykke i alle operasalonger og konsertsaler. Operapublikum var over seg av begeistring over hans stemmekvalitet og hans rolletolkninger av alle de store tenorroller i de store operaene: La Bohème, Rigoletto, Aida, Tosca, Faust. Og alle steder hvor han opptrådte fikk han nye beundrere, og det var ikke bare publikum, men også andre sangere som satte han svært høyt.
Det vanvittige tempoet begynte etterhvert å tære på Jussi Björlings kropp. Han måtte avlyse flere forestilinger på grunn av halsinfeksjoner, og i 1937 fikk han magesår. I 1959 hadde han flere lette hjerteinfarkt, men fortsatte både turnering over hele verden og et for øvrig stramt program på tross av råd om å ta det litt mer med ro.
I mars 1960 fikk han et alvorlig hjerteinfarkt like før han skulle synge på Covent Garden Opera i London. Han sang den første forestillingen, men avlyste de øvrige. Men han måtte synge. San Fransisco, Amsterdam, Göteborg og Stockholm fulgte. Natt til den 9. september samme år fikk han et nytt hjerteinfark, og livet sto ikke til å redde.
Jussi Björling sang i førtifem av sine førtini år, og gjorde over tre tusen opptredener. Heldigvis er mye av dette tatt vare på: Han er (hittil!) representert på over 1 380 ulike CD-er.
I likhet med mange Björling-fans, så har jeg også mine favoritter. O Helga Natt kommer høyt på lista. Likeså Til Havs. Og den ofte oversette Tonerna.
Men jeg kommer stadig tilbake til Nessun Dorma. Som mange har sunget og gjort til sine. Men ingen som Jussi. Hans unike stemmekvalitet, tilstedeværelse, kraft og ikke minst fortvilelse sprenger seg frem gjennom opptaket som er gjort for neste 75 år siden.
Så jeg må si meg enig med kommentaren i kommentarfeltet under et av Jussi Björlings klipp:
– Släng er i väggen ALLA andra!
Datoen: Daglige kulturessays om kulturpersonligheter innenfor musikk, dans, teater og litteratur. Felles for alle er at de har betydd noe for forfatteren.
