En enkeltidé fra Torodd Wigum spredte seg som ild i tørt gress fredag 20. november.
– Hva i all verden?!
Det var nok en del ivrige kommentarfeltbrukere som skjønte lite av hva som foregikk utover dagen i går. 20. november ble etablert som den offisielle #sniksymfoniseringsdagen 2015. Dirigent Torodd Wigum er opphavsperson for denne dagen, og vi fikk tak i han på Facebook innimellom prøver med Stavanger Symfoniorkester.
Ja, hvordan dukket denne idéen opp?
– Idéen dukket opp en «ensom» kveld i Horten, jeg dirigerte Marinemusikken der for noen uker siden. Dumpet innom noen kommentarfelt på Facebook, fikk lyst til å svare. Følte det var umulig, men kom på H.C. Andersens ord: «Hvor ord svikter, taler musikken.» Valgte å poste «Ungarsk dans nr 5» som min kommentar. Og der og da fikk jeg idéen til det jeg valgte å kalle «sniksymfonisering».
Torodd Wigums idé ble raskt spredd på Facebook, og fikk i løpet av torsdag/fredag over 900 likere. Svært mange av disse markerte dagen ved å gå aktivt ut i sosiale medier og legge ut lenker til klassiske stykker.
Torodd Wigum. Foto (utsnitt): Trine Melhus
Upolitisk politisk?
Kampanjen nådde relativt langt ut i løpet av kort tid, og sent i går kveld fant vi innlegg i kommentarfelt på politiske partier sine hjemmesider, i Dagbladet/VG, og også på document.no og lokale og regionale aviser. Svært mange av sakene som ble sniksymfonisert omhandler innvandring. Er ikke dette å politisere musikken, spør jeg Wigum?
– Musikk er definitivt upolitisk. Idéen er å poste symfonisk musikk der det er mye «hat» i et kommentarfelt. Det være seg om flyktninger, kristne, homofile, minoriteter, jøder, avholdsfolk, bratsjister eller andre, skriver han.
Det er tydelig at du har truffet en nerve hos mange kunstnere/kulturfolk. Hva tenker du om dette?
– En enorm respons! Håper og tror på en oppvåkning rundt musikkens kraft. Vi underholder og underholdes mye i dag. Musikk og kunst har en dypere mening og et dypere innhold. Stort tema, dette…
Overtok kommentarfelt
Noen av sniksymfoniseringsdeltakerne fant en artikkel i Fredrikstad blad som handlet om det store antall mindreårige asylsøkere. Dagen etter har avisen fjernet muligheten for å kommentere, men i går kveld var kommentarfeltet fullt av innlegg som i sin form var både krasse og hatske. Det ble såpass høy temperatur at flere kommenterte:
Men så rykka sniksymfoniseringdeltakerne inn. Og i løpet av noen timer, ble det lagt inn over 30 innlegg i artikkelen:
De fleste gjorde det enklest mulige ved å bare legge inn en lenke til et YouTube-klipp, men noen tok også sin pedagogiske gjerning alvorlig, og valgte ut komponister etter deres (terapeutiske?) virkning:
Andre mente at her kunne det være behov for uregelmessige taktarter:
Mens Ole-Jacob ga det råd at man rett og slett kunne puste ut med hans musikkvalg:
(Da dette bare er en skjermdump, fungerer dessverre ikke lenkene.)
Til slutt spør jeg Torodd Wigum om dette kan være starten på noe? Eller var dette en engangshappening?
– Engangshappening? Godt mulig… men drømmer om å få oss musikere/kunstnere til å delta mer. Også oss såkalt «klassiske» musikere. Vi må delta, formidle, brenne for, bidra, by på osv. Vi er heldige/priviligerte som forvalter en helt enorm kultur-/musikkskatt. Vi må våge og jobbe for å aktualisere og tilgjengeliggjøre denne skatten også i 2015!
——–
#sniksymfoniseringsdagen 2015 på Facebook
Her er artikkelen i Fredrikstad blad (kommentarfeltet er nå fjernet)
Kulturell.no driver også #sniksymfonisering. Her er Det Norske Kammerorkesters svært bevegelige Grieg (koreografi: Morten Cranner).
—-
Bilde på toppen av artikkelen: Skjermdump fra Det Norske Kammerorkesters kanal på YouTube
