Så sitter jeg her da. Nok en gang, slik jeg har gjort så mange ganger før. Det er konsertdag. Vi arrangerer konsert med Sigvart Dagsland og Karoline Krüger i Sandefjord kirke. Tonene strømmer ut i kirkerommet og alvoret synker for fullt inn i meg. Musikk er alvor. Behagelig, fint alvor. Det gjør noe med mennesker. Noe viktig.
En fullsatt kirke sitter og tar innover seg et par av de flotteste stemmene Norge har fostret. Jeg har hørt de før. Mange ganger. Men det blir noe annet når de bare er noen meter unna og bergtar oss med stemninger og klangfarger. Sang etter sang. Stykke etter stykke. Bare avbrutt av harde, men hjertevarme applauser.
Lyden beveger seg ut og blir kastet fra side til side i den enorme steinkirken og blander seg sammen til noe harmonisk, rolig og deilig. Musikk er ro og sjel. Julemusikk kanskje spesielt, da det bringer oss nærmere familietid, fridager og kvelder ved en brennende peis.
Utenfor er det kaldt, ikke spesielt julete. Snøen er ikke kommet og gatene er fortsatt bare. Utenfor haster travle julegavehandlere i full fart forbi. Her inne hos oss er det en annen atmosfære. En varme, en mellommenneskelighet, en glede. Over musikken. Julemusikken.
Fy filler´n så fint det er.
Tenker jeg, idet lyset i kirken nesten blir helt slukket. Flygelhornets smektende toner bærer i mørket og celloen ligger der og skaper hele bunnen. Hele fundamentet som alle de andre instrumentene og stemmene legger seg over. Forsiktige slag på en tromme, en gitar og en stemme. To stemmer. Hele orkesteret sammen og så kommer varmen. Sammen med lyset og stemningen – og det som gjør livet verdt å leve for en stakket stund.
«Alt eg så – så eg sammen med deg». Bedre kan det vel neppe sies akkurat nå. Det er mange hundre av oss her, men vi opplever det sammen. Vi ser det sammen og vi hører det sammen i det lyden omsvøper oss i en klimaks… for så å forsvinne ut i stillheten igjen.
«Alt eg gjorde – gjorde eg sammen med deg». Vi gjør det sammen. Vi som sitter her i mørket omsvøpet av deilig lyd og deilig stemning. Det hadde ikke vært det samme hvis vi ikke hadde vært her sammen.
Fy filler´n så deilig det er.
Magiske artister med noen utrolig dyktige musikere med seg. Mektige julesanger iblandet egne låter innimellom. Klangfarger som sprer seg ut i rommet og møter hver enkelt på sin individuelle måte. Treffer hver av oss langt inn i kropp og sjel.
For så å dø ut i en stillhet. En deilig stillhet. En verdig stillhet. Så tar det slutt. Men minnene og følelsene sitter igjen i kroppen. I tankene. Ut i den kalde kvelden igjen, men med et varmt indre. Konserter er godt.
Fy filler´n så godt det er.
Foto: © Kulturell.no
