Forventninger, hva gjør det med meg?

Dette synes jeg var vanskelig å skrive om. Både fordi jeg var så forutinntatt på hva jeg skulle være med på i kveld og fordi jeg har et ganske nært forhold til denne dramatiske og groteske musikalen. Endelig tenkte jeg at jeg skulle få oppleve den på en norsk scene. Og det gjorde jeg jo forsåvidt.

Det å ha en samboer – og i dette tilfellet – medskribent, som er en musikalkjenner og -ekspert hjelper kanskje heller ikke til å døyve forventningspresset i forkant. Jeg er jo som dere kommer til å finne ut etterhvert hverken spesielt ekspert på musikaler, eller egentlig spesielt opptatt av å kaste terning på kunstneriske opplevelser.

Men jeg er veldig opptatt av hva jeg selv føler i etterkant av en konsert, teaterstykke eller annen kunstopplevelse. Helt ned til enstavelsesord og enkeltsetninger.

Som min kjære kjæreste høflig prøver å dra ut av meg hver gang vi har gjort noe sammen. Før han på en beundringsverdig etterpå måte oppsummerer, analyserer, husker detaljer og beskriver sin opplevelse av det som har skjedd i løpet av de siste timene.

Kan jeg egentlig si at «jeg likte den»,
eller «jeg likte den ikke»?

For meg oppleves det utrolig vanskelig i alle fall. Mye fordi jeg er så full av beundring for alt det arbeidet som ligger bak. Alle timene med øving, forberedelser og ikke minst studielånene som ligger i forkant.

Det jeg i alle fall liker er å få lov til å gjøre meg opp min egen mening om en musikal. Sweeney har fått litt forskjellig medfart fra det kulturelt skrivende miljø.

Jeg er ingen ekspert, men vil la mine egne par små setninger til Morten etter forestillingen være det jeg etterlater skriftlig fra kveldens opplevelse.

– Dette var helt annerledes enn jeg hadde trodd. Elsket musikken, oversettelsen og artistene på scenen, men var overrasket over at de hadde gjort det om til en tegneseriekarikert utgave av en av tidenes beste musikaler. Ble litt overrasket over det…